Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
Come la neve [non si conviene] alla state, Nè la pioggia al tempo della ricolta, Così la gloria non si conviene allo stolto.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
Come il passero vaga, e la rondinella vola, Così la maledizione [data] senza cagione non avverrà.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
La sferza al cavallo, ed il capestro all'asino, E il bastone al dosso degli stolti.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Non rispondere allo stolto secondo la sua follia; Che talora anche tu non gli sii agguagliato.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Rispondi allo stolto, come si conviene alla sua follia; Che talora non gli paia d'esser savio.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
Chi [si] taglia i piedi [ne] beve l'ingiuria; Così avviene a chi manda a far de' messi per uno stolto.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
Lo zoppo zoppica delle sue due gambe; Così [fa] la sentenza nella bocca degli stolti.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
Chi dà gloria allo stolto [Fa] come [chi gittasse] una pietra preziosa in un mucchio di sassi.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
La sentenza nella bocca degli stolti [È come] una spina, che sia caduta in mano ad un ebbro.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
I grandi tormentano ognuno, E prezzolano stolti, e salariano passanti.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
Come il cane ritorna al suo vomito, [Così] lo stolto reitera la sua follia.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
Hai tu veduto un uomo che si reputi savio? [Vi è] maggiore speranza d'uno stolto che di lui.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
Il pigro dice: Il leopardo [è] in su la strada, Il leone [è] per le campagne.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
[Come] l'uscio si volge sopra i suoi arpioni, Così [si volge] il pigro sopra il suo letto.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
Il pigro nasconde la mano nel seno; Egli dura fatica a trarla fuori [per recarsela] alla bocca.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
Al pigro par di esser savio, Più che sette che dànno risposte di prudenza.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
Colui che passando trascorre in ira per una questione che non gli [tocca], [È come] chi afferra un cane per gli orecchi.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
Quale [è] colui che, infingendosi di scherzare, avventa razzi, Saette, e cose mortifere;
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
Tale [è] colui [che] inganna il suo prossimo, E dice: Non ischerzo io?
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Il fuoco si spegne, quando mancano legne; Così le contese si acquetano, quando non vi [son] rapportatori.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
Il carbone [è] per [far] brace, e le legne per [far] fuoco; E l'uomo rissoso per accender contese.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Le parole del rapportatore paiono lusinghevoli; Ma scendono fin dentro al ventre.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Le labbra ardenti, e il cuor malvagio, [Son come] schiuma d'argento impiastrata sopra un testo.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
Chi odia s'infinge nel suo parlare, Ma cova la frode nel suo interiore;
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
Quando egli parlerà di una voce graziosa, non fidartici; Perciocch[è] egli ha sette scelleratezze nel cuore.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
L'odio si copre con inganno; [Ma] la sua malignità sarà palesata in piena raunanza.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Chi cava una fossa caderà in essa; E se alcuno rotola una pietra ad alto, ella gli tornerà addosso.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
La lingua bugiarda odia quelli ch'ella ha fiaccati; E la bocca lusinghiera produce ruina.
