Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, so honour is not proper for a fool.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
As the bird by wandering, as the swallow by flying, so the curse causeless shall not come.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
A whip for the horse, a bridle for the donkey, and a rod for the fool’s back.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Answer not a fool according to his folly, lest thou also be like him.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own conceit.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
He that sendeth a message by the hand of a fool cutteth off the feet, and drinketh violence.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
The legs of the lame are not equal: so is a parable in the mouth of fools.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
As he that bindeth a stone in a sling, so is he that giveth honour to a fool.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
As a thorn goeth up into the hand of a drunkard, so is a parable in the mouth of fools.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
The great God that formed all things both rewardeth the fool, and rewardeth transgressors.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
As a dog returneth to his vomit, so a fool returneth to his folly.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
Seest thou a man wise in his own conceit? there is more hope of a fool than of him.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
The slothful man saith, There is a lion in the way; a lion is in the streets.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
As the door turneth upon its hinges, so doth the slothful upon his bed.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
The slothful hideth his hand in his bosom; it grieveth him to bring it again to his mouth.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
The sluggard is wiser in his own conceit than seven men that can render a reason.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
He that passeth by, and meddleth with strife belonging not to him, is like one that taketh a dog by the ears.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
As a mad man who casteth firebrands, arrows, and death,
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
So is the man that deceiveth his neighbour, and saith, Am not I in sport?
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Where no wood is, there the fire goeth out: so where there is no talebearer, the strife ceaseth.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
As coals are to burning coals, and wood to fire; so is a contentious man to kindle strife.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a talebearer are as wounds, and they go down into the innermost parts of the belly.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Burning lips and a wicked heart are like a potsherd covered with silver dross.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
He that hateth disguiseth with his lips, and layeth up deceit within him;
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
When he speaketh kindly, believe him not: for there are seven abominations in his heart.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
Whose hatred is covered by deceit, his wickedness shall be revealed before the whole congregation.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Whoever diggeth a pit shall fall into it: and he that rolleth a stone, it will return upon him.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
A lying tongue hateth those that are afflicted by it; and a flattering mouth worketh ruin.
