Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, so honour is not seemly for a fool.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
As the sparrow in her wandering, as the swallow in her flying, so the curse that is causeless lighteth not.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the back of fools.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Answer not a fool according to his folly, lest thou also be like unto him.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own conceit.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
He that sendeth a message by the hand of a fool cutteth off [his own] feet, [and] drinketh in damage.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
The legs of the lame hang loose: so is a parable in the mouth of fools.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
As a bag of gems in a heap of stones, so is he that giveth honour to a fool.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
[As] a thorn that goeth up into the hand of a drunkard, so is a parable in the month of fools.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
[As] an archer that woundeth all, so is he that hireth the fool and he that hireth them that pass by.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
As a dog that returneth to his vomit, [so is] a fool that repeateth his folly.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
Seest thou a man wise in his own conceit? there is more hope of a fool than of him.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
The sluggard saith, There is a lion in the way; a lion is in the streets.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
[As] the door turneth upon its hinges, so doth the sluggard upon his bed.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
The sluggard burieth his hand in the dish; it wearieth him to bring it again to his mouth.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
The sluggard is wiser in his own conceit than seven men that can render a reason.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
He that passeth by, [and] vexeth himself with strife belonging not to him, is [like] one that taketh a dog by the ears.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
As a madman who casteth firebrands, arrows, and death;
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
So is the man that deceiveth his neighbour, and saith, Am not I in sport?
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
For lack of wood the fire goeth out: and where there is no whisperer, contention ceaseth.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
[As] coals are to hot embers, and wood to fire; so is a contentious man to inflame strife.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a whisperer are as dainty morsels, and they go down into the innermost parts of the belly.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Fervent lips and a wicked heart are [like] an earthen vessel overlaid with silver dross.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
He that hateth dissembleth with his lips, but he layeth up deceit within him:
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
When he speaketh fair, believe him not; for there are seven abominations in his heart:
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
Though [his] hatred cover itself with guile, his wickedness shall be openly shewed before the congregation.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Whoso diggeth a pit shall fall therein: and he that rolleth a stone, it shall return upon him.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
A lying tongue hateth those whom it hath wounded; and a flattering mouth worketh ruin.
