Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, So honor [is] not fitting for a fool.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
As a bird by wandering, as a swallow by flying, So reviling without cause does not come.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
A whip is for a horse, a bridle for a donkey, And a rod for the back of fools.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Do not answer a fool according to his folly, Lest you are like to him—even you.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Answer a fool according to his folly, Lest he is wise in his own eyes.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
He is cutting off feet, he is drinking injury, Who is sending things by the hand of a fool.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
The two legs of the lame have been weak, And an allegory in the mouth of fools.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
As one who is binding a stone in a sling, So [is] he who is giving honor to a fool.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
A thorn has gone up into the hand of a drunkard, And an allegory in the mouth of fools.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
The Former of all [is] great, And He is rewarding a fool, And is rewarding transgressors.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
As a dog has returned to its vomit, A fool is repeating his folly.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
You have seen a man wise in his own eyes, More hope of a fool than of him!
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
The slothful has said, “A lion [is] in the way, A lion [is] in the broad places.”
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
The door turns around on its hinge, And the slothful on his bed.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
The slothful has hid his hand in a dish, He is weary of bringing it back to his mouth.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
Wiser [is] the slothful in his own eyes, Than seven [men] returning a reason.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
Laying hold on the ears of a dog, [Is] a passer-by making himself wrath for strife [that is] not his own.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
As [one] pretending to be feeble, Who is casting sparks, arrows, and death,
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
So has a man deceived his neighbor, And has said, “Am I not playing?”
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Fire is going out without wood, And contention ceases without a tale-bearer,
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
Coal to burning coals, and wood to fire, And a man of contentions to kindle strife.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a tale-bearer [are] as self-inflicted wounds, And they have gone down [to] the inner parts of the heart.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Silver of dross spread over potsherd, [Are] burning lips and an evil heart.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
A hater pretends by his lips, And he places deceit in his heart,
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
When his voice is gracious do not trust in him, For seven abominations [are] in his heart.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
Hatred is covered by deceit, Its wickedness is revealed in an assembly.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Whoever is digging a pit falls into it, And the roller of a stone, it turns to him.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
A lying tongue hates its bruised ones, And a flattering mouth works an overthrow!
