Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, so honour is not suitable for a fool.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
As the bird by wandering, as the swallow by flying, so the curse causeless shall not come.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the fool's back.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Answer not a fool according to his folly, lest you also be like unto him.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own conceit.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
He that sends a message by the hand of a fool cuts off the feet, and drinks damage.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
The legs of the lame are not equal: so is a parable in the mouth of fools.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
As he that binds a stone in a sling, so is he that gives honour to a fool.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
As a thorn goes up into the hand of a drunkard, so is a parable in the mouths of fools.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
The great God that formed all things both rewards the fool, and rewards transgressors.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
As a dog returns to his vomit, so a fool returns to his folly.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
See you a man wise in his own conceit? there is more hope of a fool than of him.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
The slothful man says, There is a lion in the way; a lion is in the streets.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
As the door turns upon his hinges, so does the slothful upon his bed.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
The slothful hides his hand in his bosom; it grieves him to bring it again to his mouth.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
The sluggard is wiser in his own conceit than seven men that can render a reason.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
He that passes by, and meddles with strife belonging not to him, is like one that takes a dog by the ears.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
As a mad man who casts firebrands, arrows, and death,
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
So is the man that deceives his neighbour, and says, Am not I in sport?
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Where no wood is, there the fire goes out: so where there is no talebearer, the strife ceases.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
As coals are to burning coals, and wood to fire; so is a contentious man to kindle strife.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a talebearer are as wounds, and they go down into the innermost parts of the belly.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Burning lips and a wicked heart are like a potsherd covered with silver dross.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
He that hates dissembles with his lips, and lays up deceit within him;
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
When he speaks fair, believe him not: for there are seven abominations in his heart.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
Whose hatred is covered by deceit, his wickedness shall be showed before the whole congregation.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Whoso digs a pit shall fall therein: and he that rolls a stone, it will return upon him.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
A lying tongue hates those that are afflicted by it; and a flattering mouth works ruin.
