Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
As snow in summer, and rain in harvest, so glory is not seemly for a fool.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
As a bird flying to other places, and a sparrow going here or there: so a curse uttered without cause shall come upon a man.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
A whip for a horse, and a snaffle for an ass, and a rod for the back of fools.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Answer not a fool according to his folly, lest thou be made like him.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Answer a fool according to his folly, lest he imagine himself to be wise.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
He that sendeth words by a foolish messenger, is lame of feet and drinketh iniquity.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
As a lame man hath fair legs in vain: so a parable is unseemly in the mouth of fools.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
As he that casteth a stone into the heap of Mercury: so is he that giveth honour to a fool.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
As if a thorn should grow in the hand of a drunkard: so is a parable in the mouth of fools.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
Judgment determineth causes: and he that putteth a fool to silence, appeaseth anger.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
As a dog that returneth to his vomit, so is the fool that repeateth his folly.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
Hast thou seen a man wise in his own conceit? there shall be more hope of a fool than of him.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
The slothful man saith: There is a lion in the way, and a lioness in the roads.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
As the door turneth upon its hinges, so doth the slothful upon his bed.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
The slothful hideth his hand under his armpit, and it grieveth him to turn it to his mouth.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
The sluggard is wiser in his own conceit, than seven men that speak sentences.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
As he that taketh a dog by the ears, so is he that passeth by in anger, and meddleth with another man’s quarrel.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
As he is guilty that shooteth arrows, and lances unto death:
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
So is the man that hurteth his friend deceitfully: and when he is taken, saith: I did it in jest.
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
When the wood faileth, the fire shall go out: and when the talebearer is taken away, contentions shall cease.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
As coals are to burning coals, and wood to fire, so an angry man stirreth up strife.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a talebearer are as it were simple, but they reach to the innermost parts of the belly.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Swelling lips joined with a corrupt heart, are like an earthen vessel adorned with silver dross.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
An enemy is known by his lips, when in his heart he entertaineth deceit.
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
When he shall speak low, trust him not: because there are seven mischiefs in his heart.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
He that covereth hatred deceitfully, his malice shall be laid open in the public assembly.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
He that diggeth a pit, shall fall into it: and he that rolleth a stone, it shall return to him.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
A deceitful tongue loveth not truth: and a slippery mouth worketh ruin.
