Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
Khawhqai awh damtui a baw ingkaw caang ah tym awh khaw a aa a mang kawihvaihnaak amyihna thlakqaw kyihcah am kawihvaih na hy.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
Hqitca ak ding hy hy ingkaw cinghin pha ak ding amyihna lehcainaak a awm kaana khaw khy ing phu am ta hy.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
Meqang ham vyknaak qui awmnawh, laa ham hathawng qui a awm amyihna, thlakqaw hamna cumcik awm hy.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Thlakqaw ce a qawnaak amyihna koeh thung, amah myih pyi kawp ti.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Thlakqaw ce a qawnaak amyihna thung lah, cekkaataw ak cyina ngai qu hau kaw.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
Thlakqaw awi ak yyn taw amah a khaw ak tlyk ing myih hy.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
Khawkhem khaw a bat hqoeng amyihna thlakqaw am khaawh cyihnaak ce awm hy.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
Thlakqaw kyihcah taw pehzaai awh pehlung mawp ing myih hy.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
Thlakqaw am khaa awhkaw cyihnaak awi taw zukqui kut awhkaw hling ing myih hy.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
Thlakqaw ingkaw thlakche ak pyinaak taw lii ak kaap thai ak leem hoeih hoeih ing myih hy.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
Thlakqaw a qawnaak ak dang sak tlaih tlaih taw Ui am lawh ak ai tlaih ing myih hy.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
Amah ingkaw amah thlakcyina ak ngaiqu nak hu aw? Anih anglakawh thlakqaw awh ngaih-uu kawi khawzah awm lat hy.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
Thlak thakdam ing, “Lamawh samthyn awm nawh, kawngma awh samthyn awm hy,” ti khawi hy.
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
A batnaak quiawh chawh ang bat amyihna thlak thakdam ing ihkhun awh bat khaak hy.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
Thlak thakdam taw a kut ing beei pui hlai hy, am kha tuh tlaih ham awm ngak hy.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
Khaw ak poek thai thlang khqih ak awi kqawn lakawh thakdam ing ak cyi betna ngai qu hy.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
A kawnglam a awm kaana lam a ceh doena a ming hqonaak awh ak boei pahoei taw Uiang haa ak tu ing myih hy.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
Imceng thailat na nawh, “Ka ni citi naak ni? ak tikung taw
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
Thlakqaw, maitawn, laa, thihnaak ing ak khawng ak kap ing myih hy.
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Thing a tlawi awh mai a thih amyihna, theet-naak ama awmnaak awh lai dip hy.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
Maih eh cak nawh thing ang kqawng amyihna hqo ak hu ak thlang taw khqah qu ak thawh sak kung ing myih hy.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Theetnaak awi ak kqawnkhqi awi taw buh tui ant tui amyihna thlak khqik phoen dy lut hy.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Ak awi kqawn leek moe kawlung ak see thlang taw dek am ak khanawh cak tui a mim hluk ing myih hy.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
Thlang theet ak nget ak thlang taw am kha ing thuh phah nawh, ak kawlung awh thailatnaak ing bee hy.
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
Awi leek soeih kqawn seiawm koeh cangna, tuih ak cu khqih awm hy ak kawlung khuiawh.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
Ak thlang theetnaak ce thailatnaak ing thuh seiawm, ak kawpoek a seetnaak taw thlang haiawh phona awm kaw.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Vaam ak co taw amah a vaamawh tla kawm saw, lung ak hlih taw amah ak khanawh ce a lung hlih law tlaih kaw.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
Qaai ak kqawn am lai ing a tloh sak thlangkhqi ce sawhnaak khqi nawh, thlang ak kyihcah phawk am kha ing seetnaak pha sak hy.
