< Salomos Ordsprog 25 >

1 Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
Ce sont ici aussi des proverbes de Salomon, que les gens d’Ézéchias, roi de Juda, ont transcrits:
2 Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
La gloire de Dieu est de cacher une chose, et la gloire des rois est de sonder une chose.
3 Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
Les cieux en hauteur, et la terre en profondeur, et le cœur des rois, on ne peut les sonder.
4 Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
Ôte de l’argent les scories, et il en sortira un vase pour l’orfèvre;
5 Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
ôte le méchant de devant le roi, et son trône sera affermi par la justice.
6 Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
Ne fais pas le magnifique devant le roi, et ne te tiens pas à la place des grands;
7 For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
car il vaut mieux qu’on te dise: Monte ici, que si l’on t’abaissait devant le prince que tes yeux voient.
8 Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
Ne sors pas à la hâte pour contester, de peur [que tu ne saches] que faire à la fin, lorsque ton prochain t’aura rendu confus.
9 Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
Plaide ta cause avec ton prochain, et ne révèle pas le secret d’autrui,
10 For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
de peur que celui qui l’écoute ne te fasse honte, et que ton opprobre ne se retire pas.
11 Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
Des pommes d’or incrustées d’argent, c’est la parole dite à propos.
12 Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
Un anneau d’or et un joyau d’or fin, tel est, pour l’oreille qui écoute, celui qui reprend sagement.
13 Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
La fraîcheur de la neige au temps de la moisson, tel est le messager fidèle pour ceux qui l’envoient: il restaure l’âme de son maître.
14 Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
Les nuages et le vent, et point de pluie, tel est celui qui se glorifie faussement d’un présent.
15 Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
Par la lenteur à la colère un prince est gagné, et la langue douce brise les os.
16 Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
As-tu trouvé du miel, manges-en ce qu’il t’en faut, de peur que tu n’en sois repu et que tu ne le vomisses.
17 Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
Mets rarement ton pied dans la maison de ton prochain, de peur qu’il ne soit rassasié de toi et qu’il ne te haïsse.
18 Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
L’homme qui rend un faux témoignage contre son prochain est un marteau, et une épée, et une flèche aiguë.
19 Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
La confiance en un perfide, au jour de la détresse, est une dent cassée et un pied chancelant.
20 Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
[Comme] celui qui ôte son vêtement en un jour de froid, [comme] du vinaigre sur le nitre, tel est celui qui chante des chansons à un cœur affligé.
21 Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
Si celui qui te hait a faim, donne-lui du pain à manger, et, s’il a soif, donne-lui de l’eau à boire;
22 For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
car tu entasseras des charbons ardents sur sa tête, et l’Éternel te le rendra.
23 Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
Le vent du nord enfante les averses; et les visages indignés, une langue [qui médit] en secret.
24 Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
Mieux vaut habiter sur le coin d’un toit, que [d’avoir] une femme querelleuse et une maison en commun.
25 Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
Les bonnes nouvelles d’un pays éloigné sont de l’eau fraîche pour une âme altérée.
26 Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
Le juste qui chancelle devant le méchant est une fontaine trouble et une source corrompue.
27 Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
Manger beaucoup de miel n’est pas bon, et s’occuper de sa propre gloire n’est pas la gloire.
28 Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
L’homme qui ne gouverne pas son esprit est une ville en ruine, sans murailles.

< Salomos Ordsprog 25 >