Salomos Ordsprog 25
1 Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
These [are] also proverbs of Solomon, which the men of Hezekiah king of Judah copied out.
2 Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
[It is] the glory of God to conceal a thing: but the honor of kings [is] to search out a matter.
3 Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
The heaven for hight, and the earth for depth, and the heart of kings [is] unsearchable.
4 Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
Take away the dross from the silver, and there shall come forth a vessel for the finer.
5 Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
Take away the wicked [from] before the king, and his throne shall be established in righteousness.
6 Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
Put not forth thyself in the presence of the king, and stand not in the place of great [men]:
7 For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
For better [it is] that it be said to thee, Come up hither; than that thou shouldst be put lower in the presence of the prince whom thy eyes have seen.
8 Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
Go not forth hastily to strive, lest [thou know not] what to do in the end thereof, when thy neighbor hath put thee to shame.
9 Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
Debate thy cause with thy neighbor [himself]; and reveal not a secret to another:
10 For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
Lest he that heareth [it] put thee to shame, and thy infamy turn not away.
11 Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
A word fitly spoken [is like] apples of gold in pictures of silver.
12 Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
[As] an ear-ring of gold, and an ornament of fine gold, [so is] a wise reprover upon an obedient ear.
13 Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
As the cold of snow in the time of harvest, [so is] a faithful messenger to them that send him: for he refresheth the soul of his masters.
14 Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
Whoever boasteth himself of a false gift [is like] clouds and wind without rain.
15 Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
By long forbearing is a prince persuaded, and a soft tongue breaketh the bone.
16 Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
Hast thou found honey? eat so much as is sufficient for thee, lest thou be filled with it, and vomit it.
17 Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
Withdraw thy foot from thy neighbor's house; lest he be weary of thee, and [so] hate thee.
18 Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
A man that beareth false witness against his neighbor [is] a maul, and a sword, and a sharp arrow.
19 Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble [is like] a broken tooth, and a foot out of joint.
20 Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
[As] he that taketh away a garment in cold weather, [and as] vinegar upon nitre; so [is] he that singeth songs to a heavy heart.
21 Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
If thy enemy shall hunger, give him bread to eat; and if he shall thirst, give him water to drink:
22 For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
For thou shalt heap coals of fire upon his head, and the LORD will reward thee.
23 Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
The north wind driveth away rain: so [doth] an angry countenance a backbiting tongue.
24 Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
[It is] better to dwell in a corner of the house-top, than with a brawling woman and in a wide house.
25 Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
[As] cold waters to a thirsty soul, so [is] good news from a far country.
26 Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
A righteous man falling down before the wicked [is as] a turbid fountain, and a corrupt spring.
27 Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
[It is] not good to eat much honey: so [for men] to search their own glory [is not] glory.
28 Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
He that [hath] no rule over his own spirit [is like] a city [that is] broken down, [and] without walls.
