< Salomos Ordsprog 25 >
1 Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
Also these are the proverbs of Solomon, which the men of Hezekiah the king of Judah have collected.
2 Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
It is the honor of God to conceal a thing; but the honor of kings is to search out a matter.
3 Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
As are the heavens for height, and the earth is for depth, so should the heart of kings be unsearchable.
4 Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
Take away the dross from the silver, and there will come forth a vessel for the melter.
5 Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
Take away the wicked from before the king, and his throne will be firmly established in righteousness.
6 Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
Do not glorify thyself in the presence of the king, and force thyself not into the place of great men;
7 For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
For better it is that it be said unto thee, “Come up hither,” than that thou shouldst be put lower in the presence of the prince, which thy own eyes have [often] seen.
8 Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
Do not proceed to a contest hastily, lest [thou know not] what thou wilt have to do at its end, when thy neighbor hath put thee to confusion.
9 Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
Carry on thy cause with thy neighbor; but lay not open the secret of another:
10 For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
Lest he that heareth it put thee to shame, and thy infamy never be removed.
11 Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
Like apples of gold among figures of silver is a word spoken in a proper manner.
12 Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
As an earring of gold, and a pendant of fine gold, so is a wise reprover toward an ear that listeneth.
13 Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
As the cooling of snow on a harvest-day, so is a faithful messenger to those that send him; for he refresheth the soul of his master.
14 Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
Like clouds and wind without rain, so is a man that vaunteth falsely of a gift.
15 Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
By long forbearing is a prince persuaded, and a soft tongue breaketh bones.
16 Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
Hast thou found honey: eat so much as is sufficient for thee: lest thou consume too much of it, and have to vomit it forth.
17 Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
Make thy foot scarce in the house of thy friend: lest he have too much of thee, and so hate thee.
18 Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
A battle-axe, and a sword, and a sharpened arrow is a man that testifieth as a false witness against his neighbor.
19 Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
Like a broken tooth and a foot out of joint, is confidence in a treacherous man in a time of distress.
20 Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
[As] he that taketh off his garment on a cold day, [as] vinegar is upon natron: so is he that singeth songs before an unhappy heart.
21 Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
If thy enemy be hungry, give him bread to eat; and if he be thirsty, give him water to drink;
22 For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
For though thou gatherest coals of fire upon his head, yet will the Lord repay it unto thee.
23 Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
The north wind bringeth forth rain: so doth secret talking, angry countenances.
24 Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
It is better to dwell in the corner of a roof, than with a quarrelsome woman even in a roomy house.
25 Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
As cold water is to a fainting soul, so are good news from a far-off country.
26 Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
Like a turbid spring and a corrupt fountain, is a righteous man that giveth way before the wicked.
27 Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
To eat too much honey is not good: so is it honor to set a limit to men's honor.
28 Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
Like a city that is broken in, and is without walls: so is the man that hath no control over his spirit.