Salomos Ordsprog 24
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Yamanlargha reshk qilma, Ular bilen bardi-keldi qilishni arzu qilma;
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
Chünki ularning köngli zorawanliqnila oylar; Ularning aghzi azar yetküzüshni sözler.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Aile bolsa danaliq asasida berpa qilinar; Chüshinish bilen mustehkemliner.
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
Bilim bilen öyning xaniliri herxil qimmetlik, ésil göherlerge toldurular.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
Dana adem zor küchke igidur; Bilimi bar adem qudritini ashurar.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
Puxta nesihetler bilen jeng qilghin; Ghelibe bolsa Birdinbir Ulugh Meslihetchi bilen bolar.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Danaliq eqilsiz ademge nisbeten tolimu égiz, chüshiniksizdur; [Chonglar] sheher derwazisi aldigha yighilghanda u zuwan achalmas.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
Eskilikni niyetligen adem «suyiqestchi» atilar.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
Exmeqliqtin bolghan niyet gunahdur; Hakawur kishi ademlerge yirginchliktur.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
Béshinggha éghir kün chüshkende jasaretsiz bolsang, Küchsiz hésablinisen.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
[Sewebsiz] ölümge tartilghanlarni qutquzghin; Boghuzlinish xewpide turghanlardin yardem qolungni tartma;
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
Eger sen: «Bu ishtin xewirimiz yoqtur» déseng, Her ademning könglini tarazigha Salghuchi buni körmesmu? Jéningni hayat Saqlighuchi uni bilmesmu? U herbir insan balsining öz qilghanliri boyiche ularning özige yandurmasmu?
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
I oghlum, hesel [tapsang] istimal qil, u yaxshidur. Here könikidin alghan hesel bolsa tatliq tétiydu;
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
Danaliq bilen tonushsang, umu könglüngge shuningdek bolar; Uni tapqiningda jezmen yaxshi köridighan kününg bolidu, Arzu-ümiding bikargha ketmes.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
I rezil adem, heqqaniyning öyige yoshurun hujum qilishni kütme, Uning turalghusini bulighuchi bolma!
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
Chünki heqqaniy yette qétim yiqilip chüsher, Biraq axiri yene ornidin turar. Lékin rezil kishi külpet ichige putliship chüsher.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Reqibing yiqilip ketse xush bolup ketme, Düshmining putliship chüshse shadlanma;
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
Perwerdigar buni körgende, Bu qiliqingni yaxshi körmey, Belkim ghezipini reqibingge chüshürmesliki mumkin.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Yamanlar [rawaj tapsa], biaram bolup ketme; Rezillerge reshk qilma.
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
Chünki yamanlarning kélechiki yoqtur, Uning chirighimu öchürüler.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
I oghlum, Perwerdigardin qorqqin, padishahnimu hörmet qil. Qutratquchilar bilen arilashma.
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
Bundaq kishilerge kélidighan balayi’apet ushtumtut bolar, [Perwerdigar bilen padishahning] ularni qandaq yoqitidighanliqini bilemsen?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
Bularmu aqilanilerning sözliridur: — Sot qilghanda bir terepke yan bésish qet’iy bolmas.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
Jinayetchige: «Eyibsiz sen» dep höküm chiqarghan kishige, Xelqler lenet éytar; El-yurtlar uningdin nepretliner.
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
Biraq ular jinayetchining gunahini échip tashlighan kishidin xursen bolar, Ular uninggha bext-saadet tilisher.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
Durus jawab bergüchi, Goyaki kishining lewlirige söygüchidur.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Awwal sirtta ishliringning yolini hazirlap, Étiz-ériqliringni teyyarla, Andin öyüngni salghin.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Yéqininggha qarshi asassiz guwahliq qilma; Aghzingdin héch yalghanchiliq chiqarma.
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
«U manga qandaq qilghan bolsa, menmu uninggha shundaq qilimen, Uning manga qilghinini özige yandurimen», dégüchi bolma.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
Men hurunning étizliqidin öttim, Eqilsizning üzümzarliqi yénidin mangdim,
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
Mana, her yéridin tikenler ösüp chiqqan, Xoxilar yer yüzini bésip ketken, Qoruq témi örülüp ketken!
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Ularni körgech, obdan oylandim; Körginimdin sawaq aldim: —
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
Sen: «Yene birdem közümni yumuwalay, Yene birdem uxliwalay, Yene birdem put-qolumni almap yétiwalay» — déseng,
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
Namratliq bulangchidek séni bésip kéler, Hajetmenlik qalqanliq eskerdek sanga hujum qilar.
