< Salomos Ordsprog 24 >
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Ne aemuleris viros malos, nec desideres esse cum eis:
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
quia rapinas meditatur mens eorum, et fraudes labia eorum loquuntur.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Sapientia aedificabitur domus, et prudentia roborabitur.
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
In doctrina replebuntur cellaria, universa substantia pretiosa et pulcherrima.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
Vir sapiens, fortis est: et vir doctus, robustus et validus.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
Quia cum dispositione initur bellum: et erit salus ubi multa consilia sunt.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Excelsa stulto sapientia, in porta non aperiet os suum.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
Qui cogitat mala facere, stultus vocabitur.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
Cogitatio stulti peccatum est: et abominatio hominum detractor.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
Si desperaveris lapsus in die angustiae: imminuetur fortitudo tua.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Erue eos, qui ducuntur ad mortem: et qui trahuntur ad interitum liberare ne cesses.
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
Si dixeris: Vires non suppetunt: qui inspector est cordis, ipse intelligit, et servatorem animae tuae nihil fallit, reddetque homini iuxta opera sua.
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
Comede, fili mi, mel, quia bonum est, et favum dulcissimum gutturi tuo:
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
Sic et doctrina sapientiae animae tuae: quam cum inveneris, habebis in novissimis spem, et spes tua non peribit.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Ne insidieris, et quaeras impietatem in domo iusti, neque vastes requiem eius.
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
Septies enim in die cadit iustus, et resurgit: impii autem corruent in malum.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Cum ceciderit inimicus tuus, ne gaudeas, et in ruina eius ne exultet cor tuum:
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
ne forte videat Dominus, et displiceat ei, et auferat ab eo iram suam.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Ne contendas cum pessimis, nec aemuleris impios:
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
quoniam non habent futurorum spem mali, et lucerna impiorum extinguetur.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
Time Dominum, fili mi, et regem: et cum detractoribus non commiscearis:
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
quoniam repente consurget perditio eorum: et ruinam utriusque quis novit?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
Haec quoque sapientibus dico: Cognoscere personam in iudicio non est bonum.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
Qui dicunt impio: Iustus es: maledicent eis populi, et detestabuntur eos tribus.
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
Qui arguunt eum, laudabuntur: et super ipsos veniet benedictio.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
Labia deosculabitur, qui recta verba respondet.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Praepara foris opus tuum, et diligenter exerce agrum tuum: et postea aedifices domum tuam.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Ne sis testis frustra contra proximum tuum: nec lactes quemquam labiis tuis.
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Ne dicas: Quomodo fecit mihi, sic faciam ei: reddam unicuique secundum opus suum.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
Per agrum hominis pigri transivi, et per vineam viri stulti:
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
et ecce totum repleverant urticae, et operuerant superficiem eius spinae, et maceria lapidum destructa erat.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Quod cum vidissem, posui in corde meo, et exemplo didici disciplinam.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
Usquequo piger dormies? usquequo de somno consurgens? Parum, inquam, dormies, modicum dormitabis, pauxillum manus conseres, ut quiescas:
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
et veniet tibi quasi cursor egestas, et mendicitas quasi vir armatus.