< Salomos Ordsprog 24 >

1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Ne porte point d'envie aux hommes malins, et ne désire point d'être avec eux.
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
Car leur cœur pense à piller, et leurs lèvres parlent de nuire.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
La maison sera bâtie par la sagesse, et sera affermie par l'intelligence.
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
Et par la science les cabinets seront remplis de tous les biens précieux et agréables.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
L'homme sage [est accompagné] de force, et l'homme qui a de l'intelligence renforce la puissance.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
Car par la prudence tu feras la guerre avantageusement, et la délivrance consiste dans le nombre des conseillers.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Il n'y a point de sagesse qui ne soit trop haute pour le fou; il n'ouvrira point sa bouche à la porte.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
Celui qui pense à faire mal, on l'appellera, Songe-malice.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
Le discours de la folie n'est que péché, et le moqueur est en abomination à l'homme.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
Si tu as perdu courage dans la calamité, ta force s'est diminuée.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Si tu te retiens pour ne délivrer point ceux qui sont traînés à la mort, et qui sont sur le point d'être tués,
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
Parce que tu diras: Voici, nous n'en avons rien su; celui qui pèse les cœurs ne l'entendra-t-il point? et celui qui garde ton âme, ne le saura-t-il point? et ne rendra-t-il point à chacun selon son œuvre?
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
Mon fils, mange le miel, car il est bon; et le rayon de miel, car il est doux à ton palais.
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
Ainsi sera à ton âme la connaissance de la sagesse, quand tu l'auras trouvée; et il y aura une [bonne] issue, et ton attente ne sera point retranchée.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Méchant, n'épie point le domicile du juste, et ne détruis point son gîte.
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
Car le juste tombera sept fois, et sera relevé; mais les méchants tombent dans le mal.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Quand ton ennemi sera tombé, ne t'en réjouis point; et quand il sera renversé, que ton cœur ne s'en égaye point;
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
De peur que l'Eternel ne [le] voie, et que cela ne lui déplaise, tellement qu'il détourne de dessus lui sa colère [sur toi.]
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Ne te dépite point à cause des gens malins; ne porte point d'envie aux méchants;
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
Car il n'y aura point de [bonne] issue pour le méchant, et la lampe des méchants sera éteinte.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
Mon fils, crains l'Eternel, et le Roi; et ne te mêle point avec des gens remuants.
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
Car leur calamité s'élèvera tout d'un coup; et qui sait l'inconvénient qui arrivera à ces deux-là?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
Ces choses aussi sont pour les sages. Il n'est pas bon d'avoir égard à l'apparence des personnes en jugement.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
Celui qui dit au méchant: Tu es juste, les peuples le maudiront, et les nations l'auront en détestation.
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
Mais pour ceux qui le reprennent, ils en retireront de la satisfaction, et la bénédiction que les biens accompagnent se répandra sur eux.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
Celui qui répond avec justesse fait plaisir [à celui qui l'écoute.]
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Range ton ouvrage dehors, et l'apprête au champ qui est à toi, et puis bâtis ta maison.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Ne sois point témoin contre ton prochain, sans qu'il en soit besoin; car voudrais-tu t'en faire croire par tes lèvres?
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Ne dis point: comme il m'a fait, ainsi lui ferai-je; je rendrai à cet homme selon ce qu'il m'a fait.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
J'ai passé près du champ de l'homme paresseux, et près de la vigne de l'homme dépourvu de sens;
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
Et voilà, tout y était monté en chardons, et les orties avaient couvert le dessus, et sa cloison de pierres était démolie.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Et ayant vu cela, je le mis dans mon cœur, je le regardai, j'en reçus de l'instruction.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
Un peu de dormir, un peu de sommeil, un peu de ploiement de bras pour demeurer couché,
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
Et ta pauvreté viendra [comme] un passant; et ta disette, comme un soldat.

< Salomos Ordsprog 24 >