< Salomos Ordsprog 24 >

1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
N’envie pas les hommes qui font le mal, et ne désire pas d’être avec eux,
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
car leur cœur médite la destruction, et leurs lèvres parlent de tourment.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Par la sagesse la maison est bâtie, et elle est établie par l’intelligence;
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
et par la connaissance les chambres sont remplies de tous les biens précieux et agréables.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
L’homme sage a de la force, et l’homme de connaissance affermit sa puissance;
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
car sous une [sage] direction tu feras ta guerre, et le salut est dans le grand nombre des conseillers.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
La sagesse est trop haute pour le fou, il n’ouvrira pas la bouche dans la porte.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
Celui qui pense à mal faire, on l’appellera intrigant.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
Le plan de la folie est péché, et le moqueur est en abomination aux hommes.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
Si tu perds courage au jour de la détresse, ta force est mince.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Délivre ceux qui sont menés à la mort, et ne te retire pas de ceux qui chancellent vers une mort violente.
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
Si tu dis: Voici, nous n’en savions rien; celui qui pèse les cœurs, lui ne le considérera-t-il pas? et celui qui garde ton âme, lui le sait; et il rend à l’homme selon son œuvre.
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
Mon fils, mange du miel, car il est bon; et un rayon de miel est doux à ton palais.
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
Ainsi connais pour ton âme la sagesse: si tu l’as trouvée, il y a un avenir, et ton attente ne sera point réduite à néant.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Méchant, ne mets pas des embûches contre l’habitation du juste, ne dévaste pas son gîte.
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
Car le juste tombe sept fois, et se relève; mais les méchants trébuchent [pour tomber] dans le malheur.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Si ton ennemi tombe, ne te réjouis pas; et s’il trébuche, que ton cœur ne s’égaie pas;
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
de peur que l’Éternel ne le voie, et que cela ne soit mauvais à ses yeux, et qu’il ne détourne de dessus lui sa colère.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Ne t’irrite pas à cause de ceux qui font le mal, n’envie pas les méchants;
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
car il n’y a pas d’avenir pour l’inique: la lampe des méchants s’éteindra.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
Mon fils, crains l’Éternel et le roi; ne te mêle pas avec les gens remuants,
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
car leur calamité surgira tout à coup; et qui sait la ruine des uns et des autres?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
Ces choses aussi viennent des sages: Faire acception des personnes dans le jugement n’est pas bien.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
Celui qui dit au méchant: Tu es juste, les peuples le maudiront, les peuplades seront indignées contre lui;
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
mais ceux qui le reprennent seront agréables, et une bénédiction de bien viendra sur eux.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
Celui qui répond des paroles justes embrasse les lèvres.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prépare ton ouvrage au-dehors, et mets en état ton champ, et après, bâtis ta maison.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Ne sois pas témoin, sans motif, contre ton prochain; voudrais-tu donc tromper de tes lèvres?
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Ne dis pas: Comme il m’a fait, je lui ferai; je rendrai à l’homme selon son œuvre.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
J’ai passé près du champ de l’homme paresseux et près de la vigne de l’homme dépourvu de sens,
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
et voici, tout y était monté en chardons; les orties en avaient couvert la surface, et sa clôture de pierres était démolie.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Et je regardai, j’y appliquai mon cœur; je vis, [et] je reçus instruction.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
Un peu de sommeil, un peu d’assoupissement, un peu croiser les mains pour dormir…,
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
et ta pauvreté viendra [comme] un voyageur, et ton dénuement comme un homme armé.

< Salomos Ordsprog 24 >