Salomos Ordsprog 24
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Be not thou envious against evil men, neither desire to be with them.
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
For their heart studieth destruction, and their lips talk of mischief.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Through wisdom is a house built; and by understanding it is established:
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
And by knowledge shall the chambers be filled with all precious and pleasant riches.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
A wise man [is] strong; and a man of knowledge increaseth strength.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
For by wise counsel thou shalt make thy war: and in multitude of counselors [there is] safety.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Wisdom [is] too high for a fool: he openeth not his mouth in the gate.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
He that deviseth to do evil shall be called a mischievous person.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
The thought of foolishness [is] sin: and the scorner [is] an abomination to men.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
[If] thou faintest in the day of adversity, thy strength [is] small.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
If thou forbearest to deliver [them that are] drawn to death, and [those that are] ready to be slain;
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
If thou sayest, Behold, we knew it not; doth not he that pondereth the heart consider [it]? and he that keepeth thy soul, doth [not] he know [it]? and will [not] he render to [every] man according to his works?
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
My son, eat thou honey, because [it is] good; and the honey-comb, [which is] sweet to thy taste:
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
So [shall] the knowledge of wisdom [be] to thy soul: when thou hast found [it], then there shall be a reward, and thy expectation shall not be cut off.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Lay not wait, O wicked [man], against the dwelling of the righteous; destroy not his resting-place:
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
For a just [man] falleth seven times, and riseth again: but the wicked shall fall into mischief.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Rejoice not when thy enemy falleth, and let not thy heart be glad when he stumbleth:
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
Lest the LORD see [it], and it displease him, and he turn away his wrath from him.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Fret not thyself because of evil [men], neither be thou envious at the wicked;
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
For there shall be no reward to the evil [man]; the candle of the wicked shall be extinguished.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
My son, fear thou the LORD and the king: [and] meddle not with them that are given to change:
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
For their calamity shall rise suddenly; and who knoweth the ruin of them both?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
These [things] also [belong] to the wise. [It is] not good to have respect of persons in judgment.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
He that saith to the wicked, Thou [art] righteous; him shall the people curse, nations shall abhor him:
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
But to them that rebuke [him] shall be delight, and a good blessing shall come upon them.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
[Every man] shall kiss [his] lips that giveth a right answer.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prepare thy work without, and make it fit for thyself in the field; and afterwards build thy house.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Be not a witness against thy neighbor without cause; and deceive [not] with thy lips.
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Say not, I will do so to him as he hath done to me: I will render to the man according to his work.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
I went by the field of the slothful, and by the vineyard of the man void of understanding;
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
And lo, it was all grown over with thorns, [and] nettles had covered the face of it, and its stone wall was broken down.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Then I saw, [and] considered [it] well: I looked upon [it], [and] received instruction.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
[Yet] a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
So shall thy poverty come [as] one that traveleth; and thy want as an armed man.
