Salomos Ordsprog 24
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Be not thou envious of wicked men, neither crave to be with them;
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
For, violence, their heart muttereth, and, mischief, their lips do speak.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
In wisdom, is a house builded, and, in understanding, is it established;
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
And, in knowledge, chambers are filled, with all acquisitions, costly and fair.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
A wise man, is mighty, and, a man of knowledge, becometh alert in vigour.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
Surely, with concerted measures, shalt thou make for thyself war, and, success, lieth in the greatness of the counsellor.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Unattainable to a foolish man, are the dictates of wisdom, in the gate, he openeth not his mouth.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
He that deviseth to do mischief, him, shall men call, a master of plots.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
The purpose of folly, is sin, and, an abomination to mankind, is a buffoon.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
Thou hast been slothful in the day of straitness, Strait, is thy strength.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Deliver thou such as are being led forth to death, and, them who are tottering to slaughter, oh that thou wouldst hold back!
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
Though thou say, Lo! we knew not this, Shall not, he that proveth hearts, himself, discern? And, he that formeth thy soul, himself, know? and bring back to a son of earth according to his deed?
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
My son, eat thou honey, because it is good, —and droppings from the comb [because they are] sweet to thy palate:
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
Thus, take knowledge of wisdom, for thine own soul; If thou find it, then there is a future, and, thine expectation, shall not be cut off.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Do not lie in wait, thou lawless man, against the home of the righteous, —neither destroy thou his place of rest;
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
For, seven times, may the righteous fall and yet arise, but, lawless men, shall stumble into calamity.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
When thine enemy falleth, do not thou rejoice, and, when he stumbleth, let not thy heart exult:
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
Lest Yahweh see it, and it be wicked in his eyes, and he turn away from him his anger.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Burn not with vexation against evil doers, be not envious of lawless men;
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
For there shall be no future for the wicked, The lamp of the lawless, shall go out.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
Revere thou Yahweh, my son, and the king, and, with the fickle, have thou no fellowship;
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
For, suddenly, shall arise their calamity; and, the misfortune of their years, who knoweth?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
These things also, concern the wise, To take note of faces in judgment, is not good.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
He that saith to the lawless man, Righteous, thou art, peoples shall denounce him, populations shall curse him;
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
But, to reprovers, one should be pleasant, and, upon them, should come an excellent blessing:
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
Lips, should one kiss with one who answereth in right words.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prepare, in the open, thy work, and make ready, in the field, for thyself, Afterwards, shalt thou build thy house.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Do not become a needless witness against thy neighbour, so mightest thou open too wide thy lips:
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Do not say—According to what he hath done to me, so, will I do to him, I will repay every one according to his work.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
By the field of the sluggard, I passed, and by the vineyard of a man lacking sense;
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
And lo! there had come up all over it—thorns, there had covered the face thereof—thistles, and, the stone fence thereof, had been thrown down.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
So I observed it, for myself, I applied my heart, I looked—I accepted correction:
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
A little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to rest:
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
So shall come in, as a highwayman, thy poverty, and, thy want, as one armed with a shield.
