Salomos Ordsprog 24
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Be not thou enuious against euill men, neither desire to be with them.
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
For their heart imagineth destruction, and their lippes speake mischiefe.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Through wisdome is an house builded, and with vnderstanding it is established.
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
And by knowledge shall the chambers bee filled with all precious, and pleasant riches.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
A wise man is strong: for a man of vnderstanding encreaseth his strength.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
For with counsel thou shalt enterprise thy warre, and in the multitude of them that can giue counsell, is health.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Wisdome is hie to a foole: therefore he can not open his mouth in the gate.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
Hee that imagineth to doe euill, men shall call him an autour of wickednes.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
The wicked thought of a foole is sinne, and the scorner is an abomination vnto men.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
If thou bee faint in the day of aduersitie, thy strength is small.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Deliuer them that are drawen to death: wilt thou not preserue them that are led to be slaine?
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
If thou say, Beholde, we knew not of it: he that pondereth the heartes, doeth not hee vnderstand it? and hee that keepeth thy soule, knoweth he it not? will not he also recompense euery man according to his workes?
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
My sonne, eate hony, for it is good, and the hony combe, for it is sweete vnto thy mouth.
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
So shall the knowledge of wisdome be vnto thy soule, if thou finde it, and there shall be an ende, and thine hope shall not be cut off.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Laye no waite, O wicked man, against the house of the righteous, and spoyle not his resting place.
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
For a iust man falleth seuen times, and riseth againe: but the wicked fall into mischiefe.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Bee thou not glad when thine enemie falleth, and let not thine heart reioyce when hee stumbleth,
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
Least the Lord see it, and it displease him, and he turne his wrath from him.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Fret not thy selfe because of the malicious, neither be enuious at the wicked.
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
For there shall bee none ende of plagues to the euill man: the light of the wicked shall bee put out.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
My sonne feare the Lord, and the King, and meddle not with them that are sedicious.
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
For their destruction shall rise suddenly, and who knoweth the ruine of them both?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
ALSO THESE THINGS PERTEINE TO THE WISE, It is not good to haue respect of any person in iudgement.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
He that saith to the wicked, Thou art righteous, him shall the people curse, and the multitude shall abhorre him.
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
But to them that rebuke him, shall be pleasure, and vpon them shall come the blessing of goodnesse.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
They shall kisse the lippes of him that answereth vpright wordes.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prepare thy worke without, and make readie thy thinges in the fielde, and after, builde thine house.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Be not a witnes against thy neighbour without cause: for wilt thou deceiue with thy lippes?
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Say not, I wil doe to him, as he hath done to mee, I will recompence euery man according to his worke.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
I passed by the fielde of the slouthfull, and by the vineyarde of the man destitute of vnderstanding.
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
And lo, it was al growen ouer with thornes, and nettles had couered the face thereof, and the stone wall thereof was broken downe.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Then I behelde, and I considered it well: I looked vpon it, and receiued instruction.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
Yet a litle sleepe, a litle slumber, a litle folding of the handes to sleepe.
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
So thy pouertie commeth as one that traueileth by the way, and thy necessitie like an armed man.
