< Salomos Ordsprog 24 >
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Seek not to be like evil men, neither desire to be with them:
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
Because their mind studieth robberies, and their lips speak deceits.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
By wisdom the house shall be built, and by prudence it shall be strengthened.
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
By instruction the storerooms shall be filled with all precious and most beautiful wealth.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
A wise man is strong: and a knowing man, stout and valiant.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
Because war is managed by due ordering: and there shall be safety where there are many counsels.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Wisdom is too high for a fool, in the gate he shall not open his mouth.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
He that deviseth to do evils, shall be called a fool.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
The thought of a fool is sin: and the detracter is the abomination of men.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
If thou lose hope being weary in the day of distress, thy strength shall be diminished.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Deliver them that are led to death: and those that are drawn to death forbear not to deliver.
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
If thou say: I have not strength enough: he that seeth into the heart, he understandeth, and nothing deceiveth the keeper of thy soul, and he shall render to a man according to his works.
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
Fat honey, my son, because it is good, and the honeycomb most sweet to thy throat:
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
So also is the doctrine of wisdom to thy soul: which when thou hast found, thou shalt have hope in the end, and thy hope shall not perish.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Lie not in wait, nor seek after wickedness in the house of the just, nor spoil his rest.
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
For a just mall shall fall seven times and shall rise again: but the wicked shall fall down into evil.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
When thy enemy shall fall, be not glad, and in his ruin let not thy heart rejoice:
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
Lest the Lord see, and it displease him, and he turn away his wrath from him.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Contend not with the wicked, nor seek to be like the ungodly:
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
For evil men have no hope of things to come, and the lamp of the wicked shall be put out.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
My son, fear the Lord and the king: and have nothing to do with detracters.
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
For their destruction shall rise suddenly: and who knoweth the ruin of both?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
These things also to the wise: It is not good to have respect to persons in judgment.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
They that say to the wicked man: Thou art just: shall be cursed by the people, and the tribes shall abhor them.
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
They that rebuke him, shall be praised: and a blessing shall come upon them.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
He shall kiss the lips, who answereth right words.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prepare thy work without, and diligently till thy ground: that afterward thou mayst build thy house.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Be not witness without cause against thy neighbour: and deceive not any man with thy lips.
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Say not: I will do to him as he hath done to me: I will render to every one according to his work.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
I passed by the field of the slothful man, and by the vineyard of the foolish man:
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
And behold it was all filled with nettles, and thorns had covered the face thereof, and the stone wall was broken down.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Which when I had seen, I laid it up in my heart, and by the example I received instruction.
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
Thou wilt sleep a little, said I, thou wilt slumber a little, thou wilt fold thy hands a little to rest:
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
And poverty shall come to thee as a runner, and beggary as an armed man.