Salomos Ordsprog 24
1 Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
Be not thou envious of evil men, neither desire to be with them;
2 For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
for their heart studieth destruction, and their lips talk of mischief.
3 Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
Through wisdom is a house built, and by understanding it is established;
4 og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
and by knowledge are the chambers filled with all precious and pleasant substance.
5 Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
A wise man is strong, and a man of knowledge increaseth strength.
6 Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
For with good advice shalt thou make thy war; and in the multitude of counsellors there is safety.
7 Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
Wisdom is too high for a fool: he will not open his mouth in the gate.
8 Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
He that deviseth to do evil shall be called a master of intrigues.
9 Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
The purpose of folly is sin, and the scorner is an abomination to men.
10 Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
[If] thou losest courage in the day of trouble, thy strength is small.
11 Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
Deliver them that are taken forth unto death, and withdraw not from them that stagger to slaughter.
12 Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
If thou sayest, Behold, we knew it not, will not he that weigheth the hearts consider it? And he that preserveth thy soul, he knoweth it; and he rendereth to man according to his work.
13 Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
Eat honey, my son, for it is good; and a honeycomb is sweet to thy taste:
14 Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
so consider wisdom for thy soul; if thou hast found it, there shall be a result, and thine expectation shall not be cut off.
15 Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
Lay not wait, O wicked [man], against the dwelling of the righteous; lay not waste his resting-place.
16 For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
For the righteous falleth seven times, and riseth up again; but the wicked stumble into disaster.
17 Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
Rejoice not when thine enemy falleth, and let not thy heart be glad when he stumbleth;
18 Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
lest Jehovah see it, and it be evil in his sight, and he turn away his anger from him.
19 Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
Fret not thyself because of evil-doers, [and] be not envious of the wicked:
20 For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
for there shall be no future to the evil [man]; the lamp of the wicked shall be put out.
21 Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
My son, fear Jehovah and the king: meddle not with them that are given to change.
22 For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
For their calamity shall rise suddenly; and who knoweth the ruin of them both?
23 Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
These things also come from the wise. It is not good to have respect of persons in judgment.
24 Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
He that saith unto the wicked, Thou art righteous, peoples shall curse him, nations shall abhor him;
25 men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
but to them that rebuke [him] shall be delight, and a good blessing cometh upon them.
26 Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
He kisseth the lips who giveth a right answer.
27 Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
Prepare thy work without, and put thy field in order, and afterwards build thy house.
28 ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
Be not a witness against thy neighbour without cause; and wouldest thou deceive with thy lips?
29 Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
Say not, I will do so to him as he hath done to me, I will render to the man according to his work.
30 Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
I went by the field of a sluggard, and by the vineyard of a man void of understanding;
31 og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
and lo, it was all grown over with thistles, and nettles had covered the face thereof, and its stone wall was broken down.
32 Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
Then I looked, I took it to heart; I saw, I received instruction:
33 «Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
— A little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to rest!
34 So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
So shall thy poverty come [as] a roving plunderer, and thy penury as an armed man.
