Salomos Ordsprog 23
1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
quando sederis ut comedas cum principe diligenter adtende quae posita sunt ante faciem tuam
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
et statue cultrum in gutture tuo si tamen habes in potestate animam tuam
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
ne desideres de cibis eius in quo est panis mendacii
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
noli laborare ut diteris sed prudentiae tuae pone modum
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
ne erigas oculos tuos ad opes quas habere non potes quia facient sibi pinnas quasi aquilae et avolabunt in caelum
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
ne comedas cum homine invido et ne desideres cibos eius
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
quoniam in similitudinem arioli et coniectoris aestimat quod ignorat comede et bibe dicet tibi et mens eius non est tecum
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
cibos quos comederas evomes et perdes pulchros sermones tuos
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
in auribus insipientium ne loquaris quia despicient doctrinam eloquii tui
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
ne adtingas terminos parvulorum et agrum pupillorum ne introeas
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
propinquus enim eorum Fortis est et ipse iudicabit contra te causam illorum
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
ingrediatur ad doctrinam cor tuum et aures tuae ad verba scientiae
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
noli subtrahere a puero disciplinam si enim percusseris eum virga non morietur
tu virga percuties eum et animam eius de inferno liberabis (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
fili mi si sapiens fuerit animus tuus gaudebit tecum cor meum
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
et exultabunt renes mei cum locuta fuerint rectum labia tua
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
non aemuletur cor tuum peccatores sed in timore Domini esto tota die
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
quia habebis spem in novissimo et praestolatio tua non auferetur
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
audi fili mi et esto sapiens et dirige in via animum tuum
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
noli esse in conviviis potatorum nec in comesationibus eorum qui carnes ad vescendum conferunt
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
quia vacantes potibus et dantes symbola consumentur et vestietur pannis dormitatio
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
audi patrem tuum qui genuit te et ne contemnas cum senuerit mater tua
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
veritatem eme et noli vendere sapientiam et doctrinam et intellegentiam
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
exultat gaudio pater iusti qui sapientem genuit laetabitur in eo
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
gaudeat pater tuus et mater tua et exultet quae genuit te
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
praebe fili mi cor tuum mihi et oculi tui vias meas custodiant
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
fovea enim profunda est meretrix et puteus angustus aliena
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
insidiatur in via quasi latro et quos incautos viderit interficit
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
cui vae cuius patri vae cui rixae cui foveae cui sine causa vulnera cui suffusio oculorum
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
nonne his qui morantur in vino et student calicibus epotandis
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
ne intuearis vinum quando flavescit cum splenduerit in vitro color eius ingreditur blande
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
sed in novissimo mordebit ut coluber et sicut regulus venena diffundet
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
oculi tui videbunt extraneas et cor tuum loquetur perversa
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
et eris sicut dormiens in medio mari et quasi sopitus gubernator amisso clavo
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
et dices verberaverunt me sed non dolui traxerunt me et ego non sensi quando evigilabo et rursum vina repperiam
