Salomos Ordsprog 23
1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
Quando sederis ut comedas cum principe, diligenter attende quae apposita sunt ante faciem tuam:
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
et statue cultrum in gutture tuo, si tamen habes in potestate animam tuam,
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
ne desideres de cibis eius, in quo est panis mendacii.
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
Noli laborare ut diteris: sed prudentiae tuae pone modum.
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
Ne erigas oculos tuos ad opes, quas non potes habere: quia facient sibi pennas quasi aquilae, et volabunt in caelum.
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
Ne comedas cum homine invido, et ne desideres cibos eius:
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
quoniam in similitudinem arioli, et coniectoris, aestimat quod ignorat. Comede et bibe, dicet tibi: et mens eius non est tecum.
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
Cibos, quos comederas, evomes: et perdes pulchros sermones tuos.
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
In auribus insipientium ne loquaris: qui despicient doctrinam eloquii tui.
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
Ne attingas parvulorum terminos: et agrum pupillorum ne introeas:
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
Propinquus enim illorum fortis est: et ipse iudicabit contra te causam illorum.
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
Ingrediatur ad doctrinam cor tuum: et aures tuae ad verba scientiae.
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Noli subtrahere a puero disciplinam: si enim percusseris eum virga, non morietur.
Tu virga percuties eum: et animam eius de inferno liberabis. (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
Fili mi, si sapiens fuerit animus tuus, gaudebit tecum cor meum:
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
et exultabunt renes mei, cum locuta fuerint recta labia tua.
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
Non aemuletur cor tuum peccatores: sed in timore Domini esto tota die:
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
quia habebis spem in novissimo, et praestolatio tua non auferetur.
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
Audi fili mi, et esto sapiens: et dirige in via animum tuum.
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
Noli esse in conviviis potatorum, nec in comessationibus eorum, qui carnes ad vescendum conferunt:
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
quia vacantes potibus, et dantes symbola consumentur, et vestietur pannis dormitatio.
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Audi patrem tuum, qui genuit te: et ne contemnas cum senuerit mater tua.
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
Veritatem eme, et noli vendere sapientiam, et doctrinam, et intelligentiam.
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
Exultat gaudio pater iusti: qui sapientem genuit, laetabitur in eo.
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
Gaudeat pater tuus, et mater tua, et exultet quae genuit te.
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
Praebe fili mi cor tuum mihi: et oculi tui vias meas custodiant.
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
Fovea enim profunda est meretrix: et puteus angustus, aliena.
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
Insidiatur in via quasi latro, et quos incautos viderit, interficiet.
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
Cui vae? cuius patri vae? cui rixae? cui foveae? cui sine causa vulnera? cui suffusio oculorum?
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
Nonne his, qui commorantur in vino, et student calicibus epotandis?
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
Ne intuearis vinum quando flavescit, cum splenduerit in vitro color eius: ingreditur blande,
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
sed in novissimo mordebit ut coluber, et sicut regulus venena diffundet.
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
Oculi tui videbunt extraneas, et cor tuum loquetur perversa.
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
Et eris sicut dormiens in medio mari, et quasi sopitus gubernator, amisso clavo:
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
et dices: Verberaverunt me, sed non dolui: traxerunt me, et ego non sensi: quando evigilabo, et rursus vina reperiam?
