Salomos Ordsprog 23
1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
Quando tu sederai [a tavola] con alcun signore, Per mangiar con lui, Considera attentamente quello che [sarà] dinanzi a te;
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
[Altrimenti], se tu [sei] ingordo, Tu ti metterai un coltello alla gola.
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
Non appetire le sue delizie; Perciocchè sono un cibo fallace.
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
Non affaticarti per arricchire; Rimanti della tua prudenza.
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
In un batter d'occhio [le ricchezze] non [sono più]; Perciocchè ad un tratto si fanno delle ale; [E sono] come un'aquila, che se ne vola in aria.
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
Non mangiare il pan dell'uomo che è d'occhio maligno, E non appetire le sue delizie.
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
Perciocchè, come egli è villano nell'anima sua, Così egli ti dirà: Mangia, e bevi; Ma il cuor son non [sarà] teco.
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
Tu vomiterai il boccone [che ne] avrai mangiato, Ed avrai perduti i tuoi ragionamenti piacevoli.
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
Non parlare in presenza dello stolto; Perciocchè egli sprezzerà il senno de' tuoi ragionamenti.
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
Non rimuovere il termine antico; E non entrare ne' campi degli orfani.
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
Perciocchè il lor riscotitore [è] potente; Egli difenderà la causa loro contro a te.
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
Porgi il tuo cuore all'ammaestramento, E le tue orecchie a' detti della scienza.
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Non risparmiare la correzione al fanciullo; Benchè tu lo batti con la verga, non [però] morrà.
Tu lo batterai con la verga, E libererai l'anima sua dall'inferno. (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
Figliuol mio, se il tuo cuore è savio, Il mio cuore altresì se ne rallegrerà.
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
E le mie reni gioiranno, Quando le tue labbra parleranno cose diritte.
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
Il cuor tuo non porti invidia a' peccatori; Anzi [attienti] sempre al timore del Signore.
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
Perciocchè, se vi è premio, La tua speranza non sarà troncata.
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
Ascolta, figliuol mio, e sii savio; E addirizza il tuo cuore nella [diritta] via.
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
Non esser de' bevitori di vino; [Nè] de' ghiotti mangiatori di carne.
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
Perciocchè l'ubbriaco ed il ghiotto impoveriranno; Ed il sonnecchiare farà vestire stracci.
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Ubbidisci a tuo padre, il qual ti ha generato; E non isprezzar tua madre, quando sarà divenuta vecchia.
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
Compera verità, e non vender[la], [Compera] sapienza, ammaestramento, ed intendimento.
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
Il padre del giusto gioirà grandemente; E chi avrà generato un savio, ne avrà allegrezza.
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
[Fa]' che tuo padre e tua madre si rallegrino; E che quella che ti ha partorito gioisca.
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
Figliuol mio, recami il tuo cuore, E gli occhi tuoi guardino le mie vie.
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
Perciocchè la meretrice [è] una fossa profonda, E la straniera un pozzo stretto.
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
Ed anche ella sta agli agguati, come un ladrone; Ed accresce [il numero de]'malfattori fra gli uomini.
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
A cui [avvengono] i guai? a cui i lai? A cui le contese? a cui i rammarichi? A cui le battiture senza cagione? a cui il rossore degli occhi?
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
A quelli che si fermano lungamente appresso il vino; A quelli che vanno cercando da mescere.
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
Non riguardare il vino, quando rosseggia, Quando sfavilla nella coppa, [E] cammina diritto.
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
Egli morderà alla fine come il serpente, E pungerà come l'aspido.
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
[Allora] gli occhi tuoi vedranno cose strane, E il tuo cuore parlerà cose stravolte.
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
E tu sarai come chi giace in mezzo al mare, E come chi dorme in su la cima dell'albero della nave.
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
[Tu dirai: ] Altri mi ha battuto, ed io non ne ho sentita la doglia; Altri mi ha pesto, [ed] io non me ne sono avveduto; Quando mi risveglierò? io tornerò a cercarlo ancora.
