Salomos Ordsprog 23
1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
Whanne thou sittist, to ete with the prince, perseyue thou diligentli what thingis ben set bifore thi face,
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
and sette thou a withholding in thi throte. If netheles thou hast power on thi soule,
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
desire thou not of his metis, in whom is the breed of `a leesing.
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
Nyle thou trauele to be maad riche, but sette thou mesure to thi prudence.
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
Reise not thin iyen to richessis, whiche thou maist not haue; for tho schulen make to hem silf pennes, as of an egle, and tho schulen flee in to heuene.
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
Ete thou not with an enuyouse man, and desire thou not hise metis;
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
for at the licnesse of a fals dyuynour and of a coniectere, he gessith that, that he knowith not. He schal seie to thee, Ete thou and drinke; and his soule is not with thee.
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
Thou schalt brake out the metis, whiche thou hast ete; and thou schalt leese thi faire wordis.
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
Speke thou not in the eeris of vnwise men; for thei schulen dispise the teching of thi speche.
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
Touche thou not the termes of litle children; and entre thou not in to the feeld of fadirles and modirles children.
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
For the neiybore of hem is strong, and he schal deme her cause ayens thee.
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
Thin herte entre to techyng, and thin eeris `be redi to the wordis of kunnyng.
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Nile thou withdrawe chastisyng fro a child; for thouy thou smyte hym with a yerde, he schal not die.
Thou schalt smyte hym with a yerde, and thou schalt delyuere his soule fro helle. (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
Mi sone, if thi soule is wijs, myn herte schal haue ioye with thee;
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
and my reynes schulen make ful out ioye, whanne thi lippis speken riytful thing.
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
Thin herte sue not synneris; but be thou in the drede of the Lord al dai.
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
For thou schalt haue hope at the laste, and thin abidyng schal not be don awei.
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
Mi sone, here thou, and be thou wijs, and dresse thi soule in the weie.
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
Nyle thou be in the feestis of drinkeris, nether in the ofte etyngis of hem, that bryngen togidere fleischis to ete.
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
For men yyuynge tent to drinkis, and yyuyng mussels togidere, schulen be waastid, and napping schal be clothid with clothis.
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Here thi fadir, that gendride thee; and dispise not thi modir, whanne sche is eld.
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
Bie thou treuthe, and nyle thou sille wisdom, and doctryn, and vndurstonding.
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
The fadir of a iust man ioieth ful out with ioie; he that gendride a wijs man, schal be glad in hym.
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
Thi fadir and thi modir haue ioye, and he that gendride thee, make ful out ioye.
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
My sone, yyue thin herte to me, and thin iyen kepe my weyes.
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
For an hoore is a deep diche, and an alien womman is a streit pit.
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
Sche settith aspie in the weie, as a theef; and sche schal sle hem, whiche sche schal se vnwar.
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
To whom is wo? to whos fadir is wo? to whom ben chidingis? to whom ben dichis? to whom ben woundis with out cause? to whom is puttyng out of iyen?
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
Whether not to hem, that dwellen in wyn, and studien to drynke al of cuppis?
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
Biholde thou not wyn, whanne it sparclith, whanne the colour therof schyneth in a ver.
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
It entrith swetli, but at the laste it schal bite as an eddre doith, and as a cocatrice it schal schede abrood venyms.
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
Thin iyen schulen se straunge wymmen, and thi herte schal speke weiwerd thingis.
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
And thou schalt be as a man slepinge in the myddis of the see, and as a gouernour aslepid, whanne the steere is lost.
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
And thou schalt seie, Thei beeten me, but Y hadde not sorewe; thei drowen me, and Y feelide not; whanne schal Y wake out, and Y schal fynde wynes eft?
