Salomos Ordsprog 23
1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
When thou sittest to eat with a ruler, consider diligently what is before thee:
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
For thou puttest a knife to thy throat, if thou be a man of a craving desire.
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
Do not long for his savory meats; they are deceitful food.
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
Fatigue thyself not to become rich; because thou hast understanding, forbear.
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
When thou lettest merely thy eyes fly over it, it is no more: for it will ever make itself wings: like an eagle will it fly toward heaven.
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
Eat not the bread of a man with an evil eye, and do not long for his savory meats;
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
For as though there were a division in his soul, so doth he act: Eat and drink, saith he to thee; but his heart is not with thee.
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
Thy morsel which thou hast eaten must thou spit out, and thou hast wasted thy pleasant words.
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
Speak not before the ears of a fool; for he will despise the intelligence of thy words.
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
Remove not the ancient landmark, and into the fields of the fatherless must thou not enter;
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
For their redeemer is strong; he will indeed plead their cause with thee.
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
Apply thy heart unto instruction, and thy ears to the sayings of knowledge.
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Withhold not from a lad correction; for if thou beat him with the rod, he will not die.
Thou wilt indeed beat him with the rod; but thou wilt deliver his soul from perdition. (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
My son, If thy heart be wise, my heart shall rejoice, even mine.
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
And my reins shall exult when thy lips speak what is equitable.
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
Let not thy heart be envious against sinners; but [remain] in the fear of the lord all the time.
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
For surely there is a future, and thy hope will not be cut off.
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
Hear thou, my son, and become wise, and guide thy heart on the right way.
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
Be not among those that drink wine immoderately, among those that over-indulge in eating flesh:
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
For the drunkard and the glutton will come to poverty; and drowsiness clotheth a man in rags.
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Hearken unto thy father that hath begotten thee, and despise not thy mother although she be old.
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
Buy the truth and sell it not; [also] wisdom, and instruction, and understanding.
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
The father of the righteous will be greatly glad, and he that begetteth a wise child will have joy through him.
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
Let [then] thy father and thy mother rejoice, and let her that hath born thee be glad.
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
Give, my son, thy heart unto me, and let thy eyes watch my ways.
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
For a harlot is a deep ditch, and a strange woman is a narrow well.
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
She also lieth in wait like a robber, and she increaseth the treacherous among men.
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
Who hath woe? who hath sorrow? who hath quarrels? who hath complaints? who hath wounds without cause? who hath redness of eyes?
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
They that tarry late over the wine: they that come to seek for mixed drink.
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
Do not look on the wine when it looketh red, when it giveth its color in the cup, when it glideth down so readily.
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
At the last it will bite like a serpent, and like a basilisk will it sting.
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
Thy eyes will see strange forms, and thy heart will speak perverse things.
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
And thou wilt be like one that lieth down in the heart of the sea, or as he that lieth on the top of a mast.
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
“They smote me, [but] I suffered no pain; they struck me hard, [but] I felt it not: when shall I awake? I will continue to seek it again.”
