< Salomos Ordsprog 23 >

1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
When thou sit to eat with a ruler, consider diligently him who is before thee,
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
and put a knife to thy throat if thou be a man given to appetite.
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
Be not desirous of his dainties, since they are deceitful food.
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
Weary not thyself to be rich. Out of thine own wisdom, cease.
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
Will thou set thine eyes upon that which is not? For it certainly makes itself wings, like an eagle that flies toward heaven.
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
Eat thou not the bread of an evil eye, nor desire thou his dainties.
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
For as he thinks within himself, so is he. Eat and drink, he says to thee, but his heart is not with thee.
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
The morsel which thou have eaten thou shall vomit up, and lose thy sweet words.
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
Speak not in the hearing of a fool, for he will despise the wisdom of thy words.
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
Remove not the ancient landmark. And enter not into the fields of the fatherless,
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
for their Redeemer is strong. He will plead their cause against thee.
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
Apply thy heart to instruction, and thine ears to the words of knowledge.
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Withhold not correction from the child, for if thou beat him with the rod, he will not die.
14 Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
Thou shall beat him with the rod, and shall deliver his soul from Sheol. (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
My son, if thy heart be wise, my heart will be glad, even mine.
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
Yea, my heart will rejoice when thy lips speak right things.
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
Let not thy heart envy sinners, but be thou in the fear of Jehovah all the day long.
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
For surely there is a reward, and thy hope shall not be cut off.
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
Hear thou, my son, and be wise, and guide thy heart in the way.
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
Be not among winebibbers, among gluttonous eaters of flesh.
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
For the drunkard and the glutton shall come to poverty, and drowsiness will clothe a man with rags.
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Hearken to thy father who begot thee, and despise not thy mother when she is old.
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
Buy the truth, and do not sell it, yea, wisdom, and instruction, and understanding.
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
The father of a righteous man will greatly rejoice, and he who begets a wise son will have joy of him.
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
Let thy father and thy mother be glad, and let her who bore thee rejoice.
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
My son, give me thy heart, and let thine eyes delight in my ways.
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
For a harlot is a deep ditch, and an interloping woman is a narrow pit.
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
Yea, she lies in wait as a robber, and increases the treacherous among men.
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
Who has woe? Who has sorrow? Who has contentions? Who has complaining? Who has wounds without cause? Who has redness of eyes?
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
Those who tarry long at the wine. Those who go to seek out mixed wine.
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
Look not thou upon the wine when it is red, when it sparkles in the cup, when it goes down smoothly.
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
At the end it bites like a serpent, and stings like an adder.
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
Thine eyes shall behold strange things, and thy heart shall utter perverse things.
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
Yea, thou shall be as he who lies down in the midst of the sea, or as he who lies upon the top of a mast.
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
They have stricken me, thou shall say, and I was not hurt. They have beaten me, and I did not feel it. When shall I awake? I will seek it yet again.

< Salomos Ordsprog 23 >