Salomos Ordsprog 22
1 Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
A [good] name [is] rather to be chosen than great riches, [and] loving favour rather than silver and gold.
2 Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
The rich and poor meet together: the LORD [is] the maker of them all.
3 Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
A prudent [man] foreseeth the evil, and hideth himself: but the simple pass on, and are punished.
4 Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
By humility [and] the fear of the LORD [are] riches, and honour, and life.
5 Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
Thorns [and] snares [are] in the way of the froward: he that doth keep his soul shall be far from them.
6 Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
Train up a child in the way he should go: and when he is old, he will not depart from it.
7 Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
The rich ruleth over the poor, and the borrower [is] servant to the lender.
8 Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
He that soweth iniquity shall reap vanity: and the rod of his anger shall fail.
9 Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
He that hath a bountiful eye shall be blessed; for he giveth of his bread to the poor.
10 Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
Cast out the scorner, and contention shall go out; yea, strife and reproach shall cease.
11 Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
He that loveth pureness of heart, [for] the grace of his lips the king [shall be] his friend.
12 Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
The eyes of the LORD preserve knowledge, and he overthroweth the words of the transgressor.
13 Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
The slothful [man] saith, [There is] a lion without, I shall be slain in the streets.
14 Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
The mouth of strange women [is] a deep pit: he that is abhorred of the LORD shall fall therein.
15 Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
Foolishness [is] bound in the heart of a child; [but] the rod of correction shall drive it far from him.
16 Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
He that oppresseth the poor to increase his [riches, and] he that giveth to the rich, [shall] surely [come] to want.
17 Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
Bow down thine ear, and hear the words of the wise, and apply thine heart unto my knowledge.
18 For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
For [it is] a pleasant thing if thou keep them within thee; they shall withal be fitted in thy lips.
19 Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
That thy trust may be in the LORD, I have made known to thee this day, even to thee.
20 Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
Have not I written to thee excellent things in counsels and knowledge,
21 til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
That I might make thee know the certainty of the words of truth; that thou mightest answer the words of truth to them that send unto thee?
22 Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
Rob not the poor, because he [is] poor: neither oppress the afflicted in the gate:
23 For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
For the LORD will plead their cause, and spoil the soul of those that spoiled them.
24 Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
Make no friendship with an angry man; and with a furious man thou shalt not go:
25 at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
Lest thou learn his ways, and get a snare to thy soul.
26 Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
Be not thou [one] of them that strike hands, [or] of them that are sureties for debts.
27 Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
If thou hast nothing to pay, why should he take away thy bed from under thee?
28 Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
Remove not the ancient landmark, which thy fathers have set.
29 Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
Seest thou a man diligent in his business? he shall stand before kings; he shall not stand before mean [men].
