Salomos Ordsprog 22
1 Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
A good name is to be chosen aboue great riches, and louing fauour is aboue siluer and aboue golde.
2 Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
The rich and poore meete together: the Lord is the maker of them all.
3 Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
A prudent man seeth the plague, and hideth himselfe: but the foolish goe on still, and are punished.
4 Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
The rewarde of humilitie, and the feare of God is riches, and glory, and life.
5 Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
Thornes and snares are in the way of the frowarde: but he that regardeth his soule, will depart farre from them.
6 Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
Teache a childe in the trade of his way, and when he is olde, he shall not depart from it.
7 Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
The rich ruleth the poore, and the borower is seruant to the man that lendeth.
8 Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
He that soweth iniquitie, shall reape affliction, and the rodde of his anger shall faile.
9 Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
He that hath a good eye, he shalbe blessed: for he giueth of his bread vnto the poore.
10 Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
Cast out the scorner, and strife shall go out: so contention and reproche shall cease.
11 Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
Hee that loueth purenesse of heart for the grace of his lippes, the King shalbe his friend.
12 Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
The eyes of the Lord preserue knowledge: but hee ouerthroweth the wordes of the transgressour.
13 Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
The slouthfull man saith, A lyon is without, I shall be slaine in the streete.
14 Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
The mouth of strage women is as a deepe pit: he with whom the Lord is angry, shall fall therein.
15 Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
Foolishnesse is bounde in the heart of a childe: but the rodde of correction shall driue it away from him.
16 Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
Hee that oppresseth the poore to increase him selfe, and giueth vnto the riche, shall surely come to pouertie.
17 Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
Incline thine eare, and heare the wordes of the wise, and apply thine heart vnto my knowledge.
18 For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
For it shalbe pleasant, if thou keepe them in thy bellie, and if they be directed together in thy lippes.
19 Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
That thy confidence may be in the Lord, I haue shewed thee this day: thou therefore take heede.
20 Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
Haue not I written vnto thee three times in counsels and knowledge,
21 til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
That I might shewe thee the assurance of the wordes of trueth to answere the wordes of trueth to them that sende to thee?
22 Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
Robbe not the poore, because hee is poore, neither oppresse the afflicted in iudgement.
23 For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
For the Lord will defende their cause, and spoyle the soule of those that spoyle them.
24 Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
Make no friendship with an angrie man, neither goe with the furious man,
25 at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
Least thou learne his wayes, and receiue destruction to thy soule.
26 Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
Be not thou of them that touch the hand, nor among them that are suretie for debts.
27 Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
If thou hast nothing to paye, why causest thou that he should take thy bed from vnder thee?
28 Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
Thou shalt not remooue the ancient bounds which thy fathers haue made.
29 Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
Thou seest that a diligent man in his businesse standeth before Kings, and standeth not before the base sort.
