< Salomos Ordsprog 22 >
1 Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
A good name is more desirable than great riches; favor is better than silver and gold.
2 Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
The rich and the poor have this in common: The LORD is Maker of them all.
3 Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
The prudent see danger and take cover, but the simple keep going and suffer the consequences.
4 Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
The rewards of humility and the fear of the LORD are wealth and honor and life.
5 Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
Thorns and snares lie on the path of the perverse; he who guards his soul stays far from them.
6 Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
Train up a child in the way he should go, and when he is old he will not depart from it.
7 Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
The rich rule over the poor, and the borrower is slave to the lender.
8 Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
He who sows injustice will reap disaster, and the rod of his fury will be destroyed.
9 Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
A generous man will be blessed, for he shares his bread with the poor.
10 Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
Drive out the mocker, and conflict will depart; even quarreling and insults will cease.
11 Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
He who loves a pure heart and gracious lips will have the king for a friend.
12 Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
The LORD’s eyes keep watch over knowledge, but He frustrates the words of the faithless.
13 Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
The slacker says, “There is a lion outside! I will be slain in the streets!”
14 Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
The mouth of an adulteress is a deep pit; he who is under the wrath of the LORD will fall into it.
15 Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
Foolishness is bound up in the heart of a child, but the rod of discipline drives it far from him.
16 Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
Oppressing the poor to enrich oneself or giving gifts to the rich will surely lead to poverty.
17 Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
Incline your ear and hear the words of the wise— apply your mind to my knowledge—
18 For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
for it is pleasing when you keep them within you and they are constantly on your lips.
19 Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
So that your trust may be in the LORD, I instruct you today—yes, you.
20 Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
Have I not written for you thirty sayings about counsel and knowledge,
21 til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
to show you true and reliable words, that you may soundly answer those who sent you?
22 Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
Do not rob a poor man because he is poor, and do not crush the afflicted at the gate,
23 For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
for the LORD will take up their case and will plunder those who rob them.
24 Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
Do not make friends with an angry man, and do not associate with a hot-tempered man,
25 at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
or you may learn his ways and entangle yourself in a snare.
26 Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
Do not be one who gives pledges, who puts up security for debts.
27 Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
If you have nothing with which to pay, why should your bed be taken from under you?
28 Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
Do not move an ancient boundary stone which your fathers have placed.
29 Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
Do you see a man skilled in his work? He will be stationed in the presence of kings; he will not stand before obscure men.