< Salomos Ordsprog 21 >
1 Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
Como ribeiros de águas, assim é o coração do rei na mão do Senhor; a tudo quanto quer o inclina.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
Todo o caminho do homem é reto aos seus olhos, mas o Senhor pondera os corações.
3 At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
Fazer justiça e juízo é mais aceito ao Senhor do que lhe oferecer sacrifício.
4 Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
Altivez dos olhos, e inchação de coração, e a lavoura dos ímpios é pecado.
5 Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
Os pensamentos do diligente tendem só à abundância, porém os de todo o apressado tão somente à pobreza.
6 Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
Trabalhar por ajuntar tesouro com língua falsa é uma vaidade impelida daqueles que buscam a morte.
7 Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
As rapinas dos ímpios os virão a destruir, porquanto recusam fazer a justiça.
8 Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
O caminho do homem é todo perverso e estranho, porém a obra do puro é reta.
9 Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
Melhor é morar num canto do terraço, do que com a mulher contenciosa, e isso em casa em que mais companhia haja.
10 Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
A alma do ímpio deseja o mal: o seu próximo lhe não agrada aos seus olhos.
11 Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
Castigado o escarnecedor, o simples se torna sábio; e, ensinado o sábio, recebe o conhecimento.
12 Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
Prudentemente considera o justo a casa do ímpio, quando Deus transtorna os ímpios para o mal.
13 Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
O que tapa o seu ouvido ao clamor do pobre ele também clamará e não será ouvido.
14 Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
O presente que se dá em segredo abate a ira, e a dádiva no seio a grande indignação.
15 Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
O fazer justiça é alegria para o justo, mas espanto para os que obram a iniquidade.
16 Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
O homem, que anda errado do caminho do entendimento, na congregação dos mortos repousará.
17 Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
Necessidade padecerá o que ama a galhofa: o que ama o vinho e o azeite nunca enriquecerá.
18 Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
O resgate do justo é o ímpio; o do reto o iníquo.
19 Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
Melhor é morar numa terra deserta do que com a mulher contenciosa e iracunda.
20 Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
Tesouro desejável e azeite há na casa do sábio, mas o homem insensato o devora.
21 Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
O que segue a justiça e a beneficência achará a vida, a justiça e a honra.
22 Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
Á cidade dos fortes sobe o sábio, e derruba a força da sua confiança.
23 Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
O que guarda a sua boca e a sua língua, guarda das angústias a sua alma.
24 Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
O soberbo e presumido, zombador é seu nome: trata com indignação e soberba.
25 Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
O desejo do preguiçoso o mata, porque as suas mãos recusam trabalhar.
26 Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
Todo o dia deseja coisas de cobiçar, mas o justo dá, e nada retém.
27 Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
O sacrifício dos ímpios é abominação: quanto mais oferecendo-o com intenção maligna?
28 Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
A testemunha mentirosa perecerá, porém o homem que ouve com constância falará.
29 Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
O homem ímpio endurece o seu rosto, mas o reto considera o seu caminho.
30 Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
Não há sabedoria, nem inteligência, nem conselho contra o Senhor.
31 Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.
O cavalo prepara-se para o dia da batalha, porém do Senhor vem a vitória.