Salomos Ordsprog 21
1 Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
Il cuor del re [è] nella mano del Signore come ruscelli di acque; Egli lo piega a tutto ciò che gli piace.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
Tutte le vie dell'uomo gli paiono diritte; Ma il Signore pesa i cuori.
3 At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
Far giustizia e giudicio [È] cosa più gradita dal Signore, che sacrificio.
4 Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
Gli occhi altieri, e il cuor gonfio, [Che son] la lampana degli empi, [son] peccato.
5 Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
I pensieri dell'[uomo] diligente [producono] di certo abbondanza; Ma l'uomo disavveduto [cade] senza fallo in necessità.
6 Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
Il far tesori con lingua di falsità [è] una cosa vana, Sospinta [in qua ed in là; e si appartiene] a quelli che cercan la morte.
7 Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
Il predar degli empi li trarrà in giù; Perciocchè hanno rifiutato di far ciò che [è] diritto.
8 Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
La via stravolta dell'uomo [è] anche strana; Ma l'opera di chi [è] puro [è] diritta.
9 Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
Meglio [è] abitare sopra un canto di un tetto, Che [con] una moglie rissosa in casa comune.
10 Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
L'anima dell'empio desidera il male; Il suo amico stesso non trova pietà appo lui.
11 Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
Quando lo schernitore è gastigato, il semplice [ne] diventa savio; E quando si ammonisce il savio, egli apprende scienza.
12 Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
Il giusto considera la casa dell'empio; Ella trabocca l'empio nel male.
13 Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
Chi tura l'orecchio, per non udire il grido del misero, Griderà anch'egli, e non sarà esaudito.
14 Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
Il presente [dato] di nascosto acqueta l'ira; E il dono [porto] nel seno [acqueta] il forte cruccio.
15 Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
Il far ciò che è diritto [è] letizia al giusto; Ma [è] uno spavento agli operatori d'iniquità.
16 Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
L'uomo che devia dal cammino del buon senno Riposerà in compagnia de' morti.
17 Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
L'uomo che ama godere [sarà] bisognoso; Chi ama il vino e l'olio non arricchirà.
18 Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
L'empio [sarà per] riscatto del giusto; E il disleale [sarà] in iscambio degli [uomini] diritti.
19 Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
Meglio [è] abitare in terra deserta, Che [con] una moglie rissosa e stizzosa.
20 Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
Nell'abitacolo del savio [vi è] un tesoro di cose rare, e d'olii [preziosi]; Ma l'uomo stolto dissipa [tutto] ciò.
21 Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
Chi va dietro a giustizia e benignità Troverà vita, giustizia, e gloria.
22 Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
Il savio sale nella città de' valenti, Ed abbatte la forza di essa.
23 Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
Chi guarda la sua bocca e la sua lingua Guarda l'anima sua d'afflizioni.
24 Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
Il nome del superbo presuntuoso [è: ] schernitore; Egli fa [ogni cosa] con furor di superbia.
25 Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
Il desiderio del pigro l'uccide; Perciocchè le sue mani rifiutano di lavorare.
26 Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
[L'uomo dato a] cupidigia appetisce tuttodì; Ma il giusto dona, e non risparmia.
27 Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
Il sacrificio degli empi [è] cosa abbominevole; Quanto più se l'offeriscono con scelleratezza!
28 Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
Il testimonio mendace perirà; Ma l'uomo che ascolta parlerà in perpetuo.
29 Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
L'uomo empio si rende sfacciato; Ma l'[uomo] diritto addirizza le sue vie.
30 Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
Non [vi è] sapienza, nè prudenza, Nè consiglio, incontro al Signore.
31 Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.
Il cavallo è apparecchiato per lo giorno della battaglia; Ma il salvare [appartiene] al Signore.
