< Salomos Ordsprog 21 >

1 Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
Le cœur d’un roi, dans la main de l’Éternel, est des ruisseaux d’eau; il l’incline à tout ce qui lui plaît.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
Toute voie de l’homme est droite à ses yeux; mais l’Éternel pèse les cœurs.
3 At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
Pratiquer ce qui est juste et droit, est une chose plus agréable à l’Éternel qu’un sacrifice.
4 Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
L’élévation des yeux et un cœur qui s’enfle, la lampe des méchants, c’est péché.
5 Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
Les pensées d’un homme diligent [ne mènent] qu’à l’abondance; mais tout étourdi [ne court] qu’à la disette.
6 Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
Acquérir des trésors par une langue fausse, c’est une vanité fugitive de ceux qui cherchent la mort.
7 Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
La dévastation des méchants les emporte, car ils refusent de pratiquer ce qui est droit.
8 Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
La voie d’un homme coupable est détournée; mais l’œuvre de celui qui est pur est droite.
9 Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
Mieux vaut habiter sur le coin d’un toit, que [d’avoir] une femme querelleuse et une maison en commun.
10 Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
L’âme du méchant désire le mal; son prochain ne trouve pas grâce à ses yeux.
11 Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
Quand on punit le moqueur, le simple devient sage; et quand on instruit le sage, il reçoit de la connaissance.
12 Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
Il y a un juste qui considère attentivement la maison du méchant, il renverse les méchants dans le malheur.
13 Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
Celui qui ferme son oreille au cri du pauvre, criera lui aussi, et on ne lui répondra pas.
14 Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
Un don [fait] en secret apaise la colère, et un présent [mis] dans le sein [calme] une violente fureur.
15 Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
C’est une joie pour le juste de pratiquer ce qui est droit, mais c’est la ruine pour les ouvriers d’iniquité.
16 Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
L’homme qui s’égare du chemin de la sagesse demeurera dans l’assemblée des trépassés.
17 Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
Celui qui aime la joie sera dans l’indigence; celui qui aime le vin et l’huile ne s’enrichira pas.
18 Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
Le méchant est une rançon pour le juste, et le perfide est à la place des hommes intègres.
19 Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
Mieux vaut habiter dans une terre déserte, qu’avec une femme querelleuse et irritable.
20 Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
Il y a un trésor désirable et de l’huile dans la demeure du sage; mais l’homme insensé les engloutit.
21 Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
Qui poursuit la justice et la bonté trouvera la vie, la justice, et la gloire.
22 Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
Le sage monte dans la ville des hommes forts, et abat la force de ce qui en faisait la sécurité.
23 Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
Qui garde sa bouche et sa langue, garde son âme de détresses.
24 Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
Orgueilleux, arrogant, moqueur, est le nom de celui qui agit avec colère et orgueil.
25 Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
Le désir du paresseux le tue, car ses mains refusent de travailler.
26 Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
Tout le jour il désire avidement; mais le juste donne et ne retient pas.
27 Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
Le sacrifice des méchants est une abomination; combien plus s’ils l’apportent avec une pensée mauvaise.
28 Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
Le témoin menteur périra; mais l’homme qui écoute parlera à toujours.
29 Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
L’homme méchant enhardit son visage, mais celui qui est droit règle sa voie.
30 Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
Il n’y a point de sagesse, et il n’y a point d’intelligence, et il n’y a point de conseil, en présence de l’Éternel.
31 Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.
Le cheval est préparé pour le jour de la bataille, mais la délivrance est à l’Éternel.

< Salomos Ordsprog 21 >