Salomos Ordsprog 21
1 Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
The king's heart in the hand of Jehovah is [as] brooks of water: he turneth it whithersoever he will.
2 Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
Every way of a man is right in his own eyes; but Jehovah weigheth the hearts.
3 At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
To exercise justice and judgment is more acceptable to Jehovah than sacrifice.
4 Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
Lofty eyes, and a proud heart, the lamp of the wicked, is sin.
5 Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
The thoughts of the diligent [tend] only to plenteousness; but of every one that is hasty, only to want.
6 Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
The getting of treasures by a lying tongue is a fleeting breath of them that seek death.
7 Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
The devastation of the wicked sweepeth them away, because they refuse to do what is right.
8 Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
Very crooked is the way of a guilty man; but as for the pure, his work is upright.
9 Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
It is better to dwell in a corner of the housetop, than with a contentious woman, and a house in common.
10 Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
The soul of the wicked desireth evil: his neighbour findeth no favour in his eyes.
11 Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
When the scorner is punished, the simple becometh wise; and when the wise is instructed, he receiveth knowledge.
12 Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
One that is righteous wisely considereth the house of the wicked: he overthroweth the wicked to [their] ruin.
13 Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
Whoso stoppeth his ears at the cry of the poor, he also himself shall cry, and shall not be heard.
14 Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
A gift in secret pacifieth anger; and a present in the bosom, vehement fury.
15 Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
It is joy to a righteous [man] to do what is right; but it is ruin for the workers of iniquity.
16 Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
The man that wandereth out of the way of wisdom shall abide in the congregation of the dead.
17 Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
He that loveth mirth shall be a poor man; he that loveth wine and oil shall not be rich.
18 Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
The wicked is a ransom for the righteous, and a treacherous [man] in the stead of the upright.
19 Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
It is better to dwell in a desert land. than with a contentious and irritable woman.
20 Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
There is costly store and oil in the dwelling of a wise [man]; but a foolish man swalloweth it up.
21 Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
He that followeth after righteousness and mercy findeth life, righteousness, and honour.
22 Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
A wise [man] scaleth the city of the mighty, and casteth down the strength of the confidence thereof.
23 Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
Whoso keepeth his mouth and his tongue keepeth his soul from troubles.
24 Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
Proud, arrogant, scorner is his name who dealeth in proud wrath.
25 Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
The desire of the sluggard killeth him; for his hands refuse to work:
26 Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
He coveteth greedily all the day long; but the righteous giveth and spareth not.
27 Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
The sacrifice of the wicked is abomination: how much more when they bring it with a wicked purpose!
28 Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
A lying witness shall perish; and a man that heareth shall speak constantly.
29 Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
A wicked man hardeneth his face; but as for the upright, he establisheth his way.
30 Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
There is no wisdom, nor understanding, nor counsel against Jehovah.
31 Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.
The horse is prepared for the day of battle; but safety is of Jehovah.
