< Salomos Ordsprog 20 >
1 Vinen er ein spottar, rusdrykken ein ståkar, ingen som tumlar av honom, er vis.
Luxuriosa res, vinum, et tumultuosa ebrietas: quicumque his delectatur, non erit sapiens.
2 Den rædsla kongen vekkjer, er som løveburing, den som fær hans vreide på seg, set livet sitt på spel.
Sicut rugitus leonis, ita et terror regis: qui provocat eum, peccat in animam suam.
3 Mannsens æra er å halda seg frå trætta, men kvar uviting glefser til.
Honor est homini, qui separat se a contentionibus: omnes autem stulti miscentur contumeliis.
4 Letingen pløgjer ikkje um hausten, i skurdonni leitar han fåfengt etter grøda.
Propter frigus piger arare noluit: mendicabit ergo æstate, et non dabitur illi.
5 Råd i mannsens hjarta er som vatn i djupet, men ein skynsam mann kann draga det upp.
Sicut aqua profunda, sic consilium in corde viri: sed homo sapiens exhauriet illud.
6 Mest kvar mann råkar ein som elskar honom, men kven finn ein som er å lita på?
Multi homines misericordes vocantur: virum autem fidelem quis inveniet?
7 Den som ferdast ulastande og er rettferdig, sæle er borni hans etter honom.
Iustus, qui ambulat in simplicitate sua, beatos post se filios derelinquet.
8 Ein konge som sit på domarstol, skil ut alt vondt med augo sine.
Rex, qui sedet in solio iudicii, dissipat omne malum intuitu suo.
9 Kven kann segja: «Eg hev halda hjarta reint og er fri frå syndi mi?»
Quis potest dicere: Mundum est cor meum, purus sum a peccato?
10 Tvo slag vegt og tvo slag mål er båe tvo ein styggedom for Herren.
Pondus et pondus, mensura et mensura: utrumque abominabile est apud Deum.
11 Alt guten syner i si gjerd um ferdi hans vert rein og rett.
Ex studiis suis intelligitur puer, si munda et recta sint opera eius.
12 Øyra som høyrer og auga som ser - Herren hev skapt deim båe tvo.
Aurem audientem, et oculum videntem, Dominus fecit utrumque.
13 Elska ikkje svevn, for då vert du fatig, haldt augo uppe, so fær du brød til mette.
Noli diligere somnum, ne te egestas opprimat: aperi oculos tuos, et saturare panibus.
14 «Klent, klent!» segjer kjøparen, men når han gjeng burt, so rosar han seg.
Malum est, malum est, dicit omnis emptor: et cum recesserit, tunc gloriabitur.
15 Vel finst det gull og mange perlor, men dyraste gogni er lippor med kunnskap.
Est aurum, et multitudo gemmarum: et vas pretiosum labia scientiæ.
16 Tak klædi hans! for han hev borga for ein annan, og panta honom for framande!
Tolle vestimentum eius, qui fideiussor extitit alieni, et pro extraneis aufer pignus ab eo.
17 Søtt er for mannen det brød han hev fenge med fals, men sidan vert munnen hans full av småstein.
Suavis est homini panis mendacii: et postea implebitur os eius calculo.
18 Råder vert stødige med rådleggjing, få då klok styring når du fører krig!
Cogitationes consiliis roborantur: et gubernaculis tractanda sunt bella.
19 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, og gapen skal du ikkje hava noko med.
Ei, qui revelat mysteria, et ambulat fraudulenter, et dilatat labia sua, ne commiscearis.
20 Den som bannar far og mor, hans lampa skal slokna i kolmyrkret.
Qui maledicit patri suo, et matri, extinguetur lucerna eius in mediis tenebris.
21 Ein arv som ein i fyrstundes er for fus på, vert på slutten utan velsigning.
Hereditas, ad quam festinatur in principio, in novissimo benedictione carebit.
22 Seg ikkje: «Eg vil løna med vondt!» Venta på Herren, han vil hjelpa deg.
Ne dicas: Reddam malum: expecta Dominum, et liberabit te.
23 Tvo slag vegt er ein styggedom for Herren, og den falske skålvegt er ikkje god.
Abominatio est apud Dominum pondus et pondus: statera dolosa non est bona.
24 Frå Herren kjem mannsens stig, og kor kann eit menneskje skyna sin veg?
A Domino diriguntur gressus viri: quis autem hominum intelligere potest viam suam?
25 Fårlegt er det for eit menneskje å vigsla eitkvart tankelaust, og fyrst granska lovnaden etterpå.
Ruina est homini devorare sanctos, et post vota retractare.
26 Ein vis konge skil ut dei gudlause og let hjulet ganga yver deim.
Dissipat impios rex sapiens, et incurvat super eos fornicem.
27 Menneskjens ånd er Herrens lampa, og ho ransakar alle rom i hjarta.
Lucerna Domini spiraculum hominis, quæ investigat omnia secreta ventris.
28 Kjærleik og truskap er vakt um kongen, og han styd sin kongsstol på kjærleik.
Misericordia, et veritas custodiunt regem, et roboratur clementia thronus eius.
29 Ei æra for ungdomar er deira kraft, og ein prydnad for dei gamle er grått hår.
Exultatio iuvenum, fortitudo eorum: et dignitas senum canities.
30 Svidande sår reinser burt det vonde, ja, slag reinsar hjartans inste rom.
Livor vulneris absterget mala: et plagæ in secretioribus ventris.