Salomos Ordsprog 19
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Dürüst yaşayan bir yoksul olmak, Yalancı bir akılsız olmaktan yeğdir.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Bilgisiz heves işe yaramaz, Acelecilik insanı yanılgıya düşürür.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
İnsanın ahmaklığı yaşamını yıkar, Yine de içinden RAB'be öfkelenir.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Zenginlik dost üstüne dost kazandırır. Oysa yoksulun dostu onu yüzüstü bırakır.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
Yalancı tanık cezasız kalmaz, Yalan soluyan kurtulamaz.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Birçokları önemli kişinin gözüne girmek Ve eli açık olanın dostu olmak ister.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
Yoksulun akrabaları bile onu sevmezse, Dostlarının ondan uzak duracağı daha da kesindir. Ne kadar yalvarsa ona yaklaşmazlar.
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
Sağduyulu olan canını sever, Aklı izleyen bolluğa kavuşur.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
Yalancı tanık cezasız kalmaz, Yalan soluyan yok olur.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Akılsızın gösterişli bir yaşam sürmesi uygun değilse, Kölelerin önderlere egemen olması Hiç uygun değildir.
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
Sağduyulu kişi sabırlıdır, Kusurları hoş görmesi ona onur kazandırır.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
Kralın öfkesi genç aslanın kükreyişine benzer, Lütfuysa otların üzerine düşen çiy gibidir.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
Akılsız çocuk babasının başına beladır, Dırdır eden kadın sürekli damlayan su gibidir.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
Ev ve servet babadan mirastır, Ama sağduyulu kadın RAB'bin armağanıdır.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Tembellik insanı uyuşukluğa iter, Haylaz kişi de aç kalır.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
Tanrı buyruğuna uyan canını korur, Gitmesi gereken yolları umursamayan ölür.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
Yoksula acıyan kişi RAB'be ödünç vermiş olur, Yaptığı iyilik için RAB onu ödüllendirir.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Henüz umut varken çocuğunu eğit, Onun yıkımına neden olma.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
Huysuz insan cezasını çekmelidir. Onu bir kere kurtarsan da, hep aynı şeyi yapman gerekir.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Öğüde kulak ver, terbiyeyi kabul et ki, Ömrünün kalan kısmı boyunca bilge olasın.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
İnsan yüreğinde çok şey tasarlar, Ama gerçekleşen, RAB'bin amacıdır.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
İnsandan istenen vefadır, Yoksul olmak yalancı olmaktan yeğdir.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
RAB korkusu Doygun ve dertsiz bir yaşama kavuşturur.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
Tembel sahana daldırdığı elini Ağzına geri götürmek bile istemez.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Alaycıyı döversen bön kişi ibret alır, Akıllı kişiyi azarlarsan bilgisine bilgi katar.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
Babasına saldıran, annesini kovan çocuk, Ailesinin utancı ve yüzkarasıdır.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
Oğlum, uyarılara kulağını tıkarsan, Bilgi kaynağı sözlerden saparsın.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
Niyeti bozuk tanık adaletle eğlenir, Kötülerin ağzı fesatla beslenir.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Alaycılar için ceza, Akılsızların sırtı için kötek hazırdır.
