Salomos Ordsprog 19
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Melhor é o pobre que anda na sua sinceridade, do que o perverso de labios e tolo:
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Assim como ficar a alma sem conhecimento não é bom, e o apressado nos pés pecca.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
A estulticia do homem perverterá o seu caminho, e o seu coração se irará contra o Senhor.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
As riquezas grangeiam muitos amigos, mas ao pobre o seu proprio amigo o deixa.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
A falsa testemunha não ficará innocente, e o que respira mentiras não escapará.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Muitos supplicam a face do principe, e cada um é amigo d'aquelle que dá dadivas.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
Todos os irmãos do pobre o aborrecem; quanto mais se alongarão d'elles os seus amigos! corre d'após elles com palavras, que não servem de nada.
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
O que adquire entendimento ama a sua alma: o que guarda intelligencia achará o bem.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
A falsa testemunha não ficará innocente; e o que respira mentiras perecerá.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Ao tolo não está bem o deleite; quanto menos ao servo dominar os principes!
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
O entendimento do homem retem a sua ira, e a sua gloria é passar sobre a transgressão.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
Como o bramido do filho do leão, é a indignação do rei; mas como o orvalho sobre a herva é a sua benevolencia.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
Grande miseria é para o pae o filho insensato, e um gotejar continuo as contenções da mulher.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
A casa e a fazenda são a herança dos paes; porém do Senhor vem a mulher prudente.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
A preguiça faz cair em profundo somno, e a alma enganadora padecerá fome.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
O que guardar o mandamento guardará a sua alma; porém o que desprezar os seus caminhos morrerá.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
Ao Senhor empresta o que se compadece do pobre, e elle lhe pagará o seu beneficio.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Castiga a teu filho emquanto ha esperança, porém para o matar não alçarás a tua alma
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
O que é de grande indignação supportará o damno; porque se tu o livrares, ainda terás de tornar a fazel-o.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Ouve o conselho, e recebe a correcção, para que sejas sabio nos teus ultimos dias.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
Muitos propositos ha no coração do homem, porém o conselho do Senhor permanecerá.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
O desejo do homem é a sua beneficencia; porém o pobre é melhor do que o mentiroso.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
O temor do Senhor encaminha para a vida; aquelle que o tem ficará satisfeito, e não o visitará mal nenhum.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
O preguiçoso esconde a sua mão no seio; enfada-se de tornal-a á sua bocca.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Fere o escarnecedor, e o simples tomará aviso; reprehende ao entendido, e aprenderá conhecimento.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
O que afflige a seu pae, ou afugenta a sua mãe, filho é que traz vergonha e deshonra.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
Cessa, filho meu, ouvindo a instrucção, de te desviares das palavras do conhecimento.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
A testemunha de Belial escarnece do juizo, e a bocca dos impios engole a iniquidade.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Preparados estão os juizos para os escarnecedores e açoites para as costas dos tolos.
