Salomos Ordsprog 19
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
[Melior est pauper qui ambulat in simplicitate sua quam dives torquens labia sua, et insipiens.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Ubi non est scientia animæ, non est bonum, et qui festinus est pedibus offendet.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
Stultitia hominis supplantat gressus ejus, et contra Deum fervet animo suo.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Divitiæ addunt amicos plurimos; a paupere autem et hi quos habuit separantur.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
Testis falsus non erit impunitus, et qui mendacia loquitur non effugiet.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Multi colunt personam potentis, et amici sunt dona tribuentis.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
Fratres hominis pauperis oderunt eum; insuper et amici procul recesserunt ab eo.] [Qui tantum verba sectatur nihil habebit;
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
qui autem possessor est mentis diligit animam suam, et custos prudentiæ inveniet bona.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
Falsus testis non erit impunitus, et qui loquitur mendacia peribit.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Non decent stultum deliciæ, nec servum dominari principibus.
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
Doctrina viri per patientiam noscitur, et gloria ejus est iniqua prætergredi.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
Sicut fremitus leonis, ita et regis ira, et sicut ros super herbam, ita et hilaritas ejus.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
Dolor patris filius stultus, et tecta jugiter perstillantia litigiosa mulier.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
Domus et divitiæ dantur a parentibus; a Domino autem proprie uxor prudens.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Pigredo immittit soporem, et anima dissoluta esuriet.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
Qui custodit mandatum custodit animam suam; qui autem negligit viam suam mortificabitur.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
Fœneratur Domino qui miseretur pauperis, et vicissitudinem suam reddet ei.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Erudi filium tuum; ne desperes: ad interfectionem autem ejus ne ponas animam tuam.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
Qui impatiens est sustinebit damnum, et cum rapuerit, aliud apponet.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Audi consilium, et suscipe disciplinam, ut sis sapiens in novissimis tuis.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
Multæ cogitationes in corde viri; voluntas autem Domini permanebit.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
Homo indigens misericors est, et melior est pauper quam vir mendax.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
Timor Domini ad vitam, et in plenitudine commorabitur absque visitatione pessima.]
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
[Abscondit piger manum suam sub ascella, nec ad os suum applicat eam.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Pestilente flagellato stultus sapientior erit; si autem corripueris sapientem, intelliget disciplinam.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
Qui affligit patrem, et fugat matrem, ignominiosus est et infelix.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
Non cesses, fili, audire doctrinam, nec ignores sermones scientiæ.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
Testis iniquus deridet judicium, et os impiorum devorat iniquitatem.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Parata sunt derisoribus judicia, et mallei percutientes stultorum corporibus.]
