< Salomos Ordsprog 19 >
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
성실히 행하는 가난한 자는 입술이 패려하고 미련한 자 보다 나으니라
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
지식 없는 소원은 선치 못하고 발이 급한 사람은 그릇하느니라
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
사람이 미련하므로 자기 길을 굽게 하고 마음으로 여호와를 원망하느니라
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
재물은 많은 친구를 더하게 하나 가난한즉 친구가 끊어지느니라
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
거짓 증인은 벌을 면치 못할 것이요 거짓말을 내는 자도 피치 못하리라
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
너그러운 사람에게는 은혜를 구하는 자가 많고 선물을 주기를 좋아하는 자에게는 사람마다 친구가 되느니라
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
가난한 자는 그 형제들에게도 미움을 받거든 하물며 친구야 그를 멀리 아니하겠느냐 따라가며 말하려 할지라도 그들이 없어졌으 리라
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
지혜를 얻는 자는 자기 영혼을 사랑하고 명철을 지키는 자는 복을 얻느니라
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
거짓 증인은 벌을 면치 못할 것이요 거짓말을 내는 자는 망할 것이니라
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
미련한 자가 사치하는 것이 적당치 못하거든 하물며 종이 방백을 다스림이랴
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
노하기를 더디하는 것이 사람의 슬기요 허물을 용서하는 것이 자기의 영광이니라
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
왕의 노함은 사자의 부르짖음 같고 그의 은택은 풀 위에 이슬 같으니라
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
미련한 아들은 그 아비의 재앙이요 다투는 아내는 이어 떨어지는 물방울이니라
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
집과 재물은 조상에게서 상속하거니와 슬기로운 아내는 여호와께로서 말미암느니라
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
게으름이 사람으로 깊이 잠들게 하나니 해태한 사람은 주릴 것이니라
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
계명을 지키는 자는 자기의 영혼을 지키거니와 그 행실을 삼가지 아니하는 자는 죽으리라
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
가난한 자를 불쌍히 여기는 것은 여호와께 꾸이는 것이니 그 선행을 갚아 주시리라
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
네가 네 아들에게 소망이 있은즉 그를 징계하고 죽일 마음은 두지 말지니라
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
노하기를 맹렬히 하는 자는 벌을 받을 것이라 네가 그를 건져 주면 다시 건져 주게 되리라
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
너는 권고를 들으며 훈계를 받으라 그리하면 네가 필경은 지혜롭게 되리라
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
사람의 마음에는 많은 계획이 있어도 오직 여호와의 뜻이 완전히 서리라
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
사람은 그 인자함으로 남에게 사모함을 받느니라 가난한 자는 거짓말하는 자보다 나으니라
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
여호와를 경외하는 것은 사람으로 생명에 이르게 하는 것이라 경외하는 자는 족하게 지내고 재앙을 만나지 아니하느니라
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
게으른 자는 그 손을 그릇에 넣고도 입으로 올리기를 괴로와하느니라
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
거만한 자를 때리라 그리하면 어리석은 자도 경성하리라 명철한 자를 견책하라 그리하면 그가 지식을 얻으리라
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
아비를 구박하고 어미를 쫓아 내는 자는 부끄러움을 끼치며 능욕을 부르는 자식이니라
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
내 아들아 지식의 말씀에서 떠나게 하는 교훈을 듣지 말지니라
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
망령된 증인은 공의를 업신여기고 악인의 입은 죄악을 삼키느니라
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
심판은 거만한 자를 위하여 예비된 것이요 채찍은 어리석은 자의 등을 위하여 예비된 것이니라