Salomos Ordsprog 19
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Better is the poor that walks in his integrity, than he that is perverse in his lips, and is a fool.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Also, that the soul be without knowledge, it is not good; and he that hastes with his feet sins.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
The foolishness of man perverts his way: and his heart frets against the LORD.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Wealth makes many friends; but the poor is separated from his neighbour.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
A false witness shall not be unpunished, and he that speaks lies shall not escape.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Many will implore the favour of the prince: and every man is a friend to him that gives gifts.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
All the brethren of the poor do hate him: how much more do his friends go far from him? he pursues them with words, yet they are lacking to him.
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
He that gets wisdom loves his own soul: he that keeps understanding shall find good.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
A false witness shall not be unpunished, and he that speaks lies shall perish.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Delight is not suitable for a fool; much less for a servant to have rule over princes.
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
The discretion of a man defers his anger; and it is his glory to pass over a transgression.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
The king's wrath is as the roaring of a lion; but his favour is as dew upon the grass.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
A foolish son is the calamity of his father: and the contentions of a wife are a continual dropping.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
House and riches are the inheritance of fathers: and a prudent wife is from the LORD.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Slothfulness casts into a deep sleep; and an idle soul shall suffer hunger.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
He that keeps the commandment keeps his own soul; but he that despises his ways shall die.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
He that has pity upon the poor lends unto the LORD; and that which he has given will he pay him again.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Chasten your son while there is hope, and let not your soul spare for his crying.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
A man of great wrath shall suffer punishment: for if you deliver him, yet you must do it again.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Hear counsel, and receive instruction, that you may be wise in your latter end.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
There are many devices in a man's heart; nevertheless the counsel of the LORD, that shall stand.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
The desire of a man is his kindness: and a poor man is better than a liar.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
The fear of the LORD tends to life: and he that has it shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
A slothful man hides his hand in his bosom, and will not so much as bring it to his mouth again.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Strike a scorner, and the simple will beware: and reprove one that has understanding, and he will understand knowledge.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
He that wastes his father, and chases away his mother, is a son that causes shame, and brings reproach.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
Cease, my son, to hear the instruction that causes to go astray from the words of knowledge.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
An ungodly witness scorns judgment: and the mouth of the wicked devours iniquity.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Judgments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
