< Salomos Ordsprog 19 >
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Better is the poor who walks in his simplicity, than the rich who twists his lips and is unwise.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Where there is no knowledge of the soul, there is no good. And whoever hurries with his feet will stumble.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
The foolishness of a man undermines his steps. And then he seethes in his soul against God.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Riches add many friends. But from the pauper, even those whom he had become separated.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
A false witness shall not go unpunished. And whoever speaks lies will not escape.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Many honor the character of one who is powerful, and there are friends for a giver of gifts.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
The brothers of the poor man hate him. Moreover, even his friends have withdrawn far from him. Whoever pursues only words shall have nothing.
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
But whoever possesses reason loves his own soul. And one who guards prudence shall discover good things.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
A false witness shall not go unpunished. And whoever speaks lies will perish.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Fine things are not fitting for the foolish, nor is it fitting for a servant to rule over princes.
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
The doctrine of a man is known through patience. And his glory is to pass beyond iniquities.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
Like the roaring of a lion, so also is the wrath of a king. And his cheerfulness is like the dew upon the grass.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
A foolish son is the grief of his father. And an argumentative wife is like a roof that is continually leaking.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
A house and its riches are given by parents. But a prudent wife is particularly from the Lord.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Laziness sends one into a deep sleep, and a dissolute soul will go hungry.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
Whoever guards a commandment guards his own soul. But whoever neglects his own way will die.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
Whoever is merciful to the poor lends to the Lord. And he will repay him for his efforts.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Teach your son; do not despair. But do not set your soul toward putting him to death.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
Whoever is impatient will sustain damage. And when it has been taken away, he will set up another.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Listen to counsel and take up discipline, so that you may be wise in your latter days.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
There are many intentions in the heart of a man. But the will of the Lord shall stand firm.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
An indigent man is merciful. And a pauper is better than a deceitful man.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
The fear of the Lord is unto life. And he shall linger in plentitude, without being visited by disaster.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
The lazy conceals his hand under his arm, and he will not so much as bring it to his mouth.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
When the pestilent are scourged, the foolish will become wiser. But if you chastise the wise, he will understand discipline.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
Whoever afflicts his father and flees from his mother is disreputable and unhappy.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
Son, do not cease listening to doctrine, and do not be ignorant of the sermons of knowledge.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
An unjust witness ridicules judgment. And the mouth of the impious devours iniquity.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Judgments are prepared for those who ridicule. And striking hammers are prepared for the bodies of the foolish.