< Salomos Ordsprog 19 >
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Better a poor man who walks with integrity than a fool whose lips are perverse.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Even zeal is no good without knowledge, and he who hurries his footsteps misses the mark.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
A man’s own folly subverts his way, yet his heart rages against the LORD.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Wealth attracts many friends, but a poor man is deserted by his friend.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
A false witness will not go unpunished, and one who utters lies will not escape.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Many seek the favor of the prince, and everyone is a friend of the gift giver.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
All the brothers of a poor man hate him— how much more do his friends avoid him! He may pursue them with pleading, but they are nowhere to be found.
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
He who acquires wisdom loves himself; one who safeguards understanding will find success.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
A false witness will not go unpunished, and one who pours out lies will perish.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Luxury is unseemly for a fool— how much worse for a slave to rule over princes!
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
A man’s insight gives him patience, and his virtue is to overlook an offense.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
A king’s rage is like the roar of a lion, but his favor is like dew on the grass.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
A foolish son is his father’s ruin, and a quarrelsome wife is like a constant dripping.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
Houses and wealth are inherited from fathers, but a prudent wife is from the LORD.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Laziness brings on deep sleep, and an idle soul will suffer hunger.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
He who keeps a commandment preserves his soul, but he who is careless in his ways will die.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
Kindness to the poor is a loan to the LORD, and He will repay the lender.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Discipline your son, for in that there is hope; do not be party to his death.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
A man of great anger must pay the penalty; if you rescue him, you will have to do so again.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Listen to counsel and accept discipline, that you may be wise the rest of your days.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
Many plans are in a man’s heart, but the purpose of the LORD will prevail.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
The desire of a man is loving devotion; better to be poor than a liar.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
The fear of the LORD leads to life, that one may rest content, without visitation from harm.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
The slacker buries his hand in the dish; he will not even bring it back to his mouth.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Strike a mocker, and the simple will beware; rebuke the discerning man, and he will gain knowledge.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
He who assaults his father or evicts his mother is a son who brings shame and disgrace.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
If you cease to hear instruction, my son, you will stray from the words of knowledge.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
A corrupt witness mocks justice, and a wicked mouth swallows iniquity.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Judgments are prepared for mockers, and beatings for the backs of fools.