Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
Occasiones quærit qui vult recedere ab amico: omni tempore erit exprobrabilis.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
Non recipit stultus verba prudentiæ: nisi ea dixeris quæ versantur in corde eius.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
Impius, cum in profundum venerit peccatorum, contemnit: sed sequitur eum ignominia et opprobrium.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
Aqua profunda verba ex ore viri: et torrens redundans fons sapientiæ.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
Accipere personam impii non est bonum, ut declines a veritate iudicii.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
Labia stulti miscent se rixis: et os eius iurgia provocat.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
Os stulti contritio eius: et labia ipsius, ruina animæ eius.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Verba bilinguis, quasi simplicia: et ipsa perveniunt usque ad interiora ventris. Pigrum deiicit timor: animæ autem effeminatorum esurient.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
Qui mollis et dissolutus est in opere suo, frater est sua opera dissipantis.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
Turris fortissima, nomen Domini: ad ipsum currit iustus, et exaltabitur.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
Substantia divitis urbs roboris eius, et quasi murus validus circumdans eum.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Antequam conteratur, exaltatur cor hominis: et antequam glorificetur, humiliatur.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
Qui prius respondet quam audiat, stultum se esse demonstrat, et confusione dignum.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
Spiritus viri sustentat imbecillitatem suam: spiritum vero ad irascendum facilem quis poterit sustinere?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
Cor prudens possidebit scientiam: et auris sapientium quærit doctrinam.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
Donum hominis dilatat viam eius, et ante principes spatium ei facit.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
Iustus, prior est accusator sui: venit amicus eius, et investigabit eum.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
Contradictiones comprimit sors, et inter potentes quoque diiudicat.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
Frater, qui adiuvatur a fratre, quasi civitas firma: et iudicia quasi vectes urbium.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
De fructu oris viri replebitur venter eius: et genimina labiorum ipsius saturabunt eum.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Mors, et vita in manu linguæ: qui diligunt eam, comedent fructus eius.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Qui invenit mulierem bonam, invenit bonum: et hauriet iucunditatem a Domino. Qui expellit mulierem bonam, expellit bonum: qui autem tenet adulteram, stultus est et impius.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
Cum obsecrationibus loquetur pauper: et dives effabitur rigide.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
Vir amabilis ad societatem, magis amicus erit, quam frater.
