Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
Chi si separa dagli altri cerca la propria soddisfazione e s’arrabbia contro tutto ciò ch’è profittevole.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
Lo stolto prende piacere, non nella prudenza, ma soltanto nel manifestare ciò che ha nel cuore.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
Quando viene l’empio, viene anche lo sprezzo; e, con la vergogna, viene l’obbrobrio.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
Le parole della bocca d’un uomo sono acque profonde; la fonte di sapienza è un rivo che scorre perenne.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
Non è bene aver per l’empio de’ riguardi personali, per far torto al giusto nel giudizio.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
Le labbra dello stolto menano alle liti, e la sua bocca chiama le percosse.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
La bocca dello stolto è la sua rovina, e le sue labbra sono un laccio per l’anima sua.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Le parole del maldicente son come ghiottonerie, e penetrano fino nell’intimo delle viscere.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
Anche colui ch’è infingardo nel suo lavoro è fratello del dissipatore.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
Il nome dell’Eterno è una forte torre; il giusto vi corre, e vi trova un alto rifugio.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
I beni del ricco son la sua città forte; son come un’alta muraglia… nella sua immaginazione.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Prima della rovina, il cuor dell’uomo s’innalza, ma l’umiltà precede la gloria.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
Chi risponde prima d’aver ascoltato, mostra la sua follia, e rimane confuso.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
Lo spirito dell’uomo lo sostiene quand’egli è infermo; ma lo spirito abbattuto chi lo solleverà?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
Il cuore dell’uomo intelligente acquista la scienza, e l’orecchio dei savi la cerca.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
I regali che uno fa gli apron la strada e gli dànno adito ai grandi.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
Il primo a perorare la propria causa par che abbia ragione; ma vien l’altra parte, e scruta quello a fondo.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
La sorte fa cessare le liti e decide fra i grandi.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
Un fratello offeso è più inespugnabile d’una città forte; e le liti tra fratelli son come le sbarre d’un castello.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
Col frutto della sua bocca l’uomo sazia il corpo; si sazia col provento delle sue labbra.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Morte e vita sono in potere della lingua; chi l’ama ne mangerà i frutti.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Chi ha trovato moglie ha trovato un bene e ha ottenuto un favore dall’Eterno.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
Il povero parla supplicando, il ricco risponde con durezza.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
Chi ha molti amici li ha per sua disgrazia; ma v’è tale amico, ch’è più affezionato d’un fratello.
