< Salomos Ordsprog 18 >

1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
Celui qui s'isole, suit sa fantaisie, il s'irrite contre tout ce qui est raisonnable.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
Ce n'est pas la raison qu'aime l'insensé, mais il aime à montrer son sentiment.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
Quand vient l'impiété vient aussi le mépris, et avec l'infamie, l'opprobre.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
Les paroles qui sortent de la bouche de l'homme, sont des eaux profondes; la source de la sagesse est une rivière abondante.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
Il est mal de prendre parti pour l'impie, afin de débouter le juste dans le jugement.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
Les lèvres de l'insensé apportent les querelles, et sa bouche excite aux coups.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
La bouche de l'impie est pour lui une cause de ruine, et ses lèvres, un piège à sa vie.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Les propos du rapporteur sont comme des friandises; ils se glissent jusqu'au fond des entrailles.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
Celui-là aussi qui travaille lâchement, est frère du dissipateur.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
Le nom de l'Éternel est une forte tour, le juste y accourt, et se trouve en lieu sûr.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
L'opulence du riche est sa forteresse, et comme une haute muraille, dans son opinion.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Avant la chute le cœur de l'homme s'élève; et l'humilité précède la gloire.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
Qui répond avant d'écouter, manque de sens, et sera confus.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
L'âme de l'homme supporte ses souffrances; mais une âme abattue, qui la relèvera?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
Le cœur de l'homme de sens acquiert la science, et l'oreille des sages est à la recherche de la science.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
Par des présents l'homme se fait jour; et ils l'introduisent chez les grands.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
Il [paraît] juste celui qui dans sa cause parle le premier; mais que vienne sa partie, et alors examine-le.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
Le sort met fin aux contestations; et entre les puissants il décide.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
Un frère est plus rebelle qu'une ville forte; et les querelles [des frères] sont comme les verrous d'un palais.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
Des fruits de sa bouche chacun est nourri, il est nourri de ce que ses lèvres lui rapportent.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
La mort et la vie dépendent de la langue; celui qui en aime l'usage, en goûtera les fruits.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Trouver une femme c'est trouver le bonheur, et obtenir une faveur de l'Éternel.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
Le pauvre parle en suppliant; mais le riche répond durement.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
Tel a beaucoup de relations à son détriment; mais, ayez un ami, il s'attache plus qu'un frère.

< Salomos Ordsprog 18 >