< Salomos Ordsprog 18 >
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
L’Homme qui s’isole ne fait que suivre ses caprices: il s’insurge contre tout ce qui est raisonnable.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
Le fou ne veut pas de la raison: il ne demande qu’à mettre à nu son cœur.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
Le méchant entraîne le mépris à sa suite; la honte accompagne le manque de dignité.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
Ce sont des eaux profondes que les paroles d’une bouche humaine, un torrent jaillissant, une source de sagesse.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
Prendre parti pour le méchant, évincer le juste de ses droits, est bien mal agir.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
Les lèvres du sot entraînent des disputes, et sa bouche appelle les coups.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
La bouche du sot cause sa ruine, et ses lèvres sont un piège pour sa personne.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Les paroles d’un boutefeu sont comme des coups qui retentissent au plus profond des entrailles.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
Apporter de la négligence dans son travail suffit pour être l’émule d’un artisan de ruines.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
Le nom du Seigneur est une tour fortifiée: le juste s’y réfugie et est hors d’atteinte.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
La fortune est une place forte pour le riche, un rempart tutélaire, à ce qu’il s’imagine.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Lorsque s’enfle le cœur de l’homme, sa ruine est proche; l’honneur suit de près l’humilité.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
Répondre avant d’avoir entendu, c’est une folie et une cause de confusion.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
Un esprit viril sait supporter la maladie; mais un esprit abattu, qui le soutiendra?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
Le cœur bien inspiré acquiert la science; l’oreille des sages est avide de savoir.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
Les cadeaux ouvrent un facile accès à l’homme et le font arriver jusqu’aux grands.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
Qui parle le premier dans un procès a raison; vienne la partie adverse, on approfondit la cause.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
Le sort met fin aux disputes et tranche le débat entre les puissants.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
Un frère infidèle est pire qu’une ville forte, les disputes, que les verrous d’un château-fort.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
De l’usage de la parole dépend la nourriture de l’homme; il s’alimente du produit de ses lèvres.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
La mort et la vie sont au pouvoir de la langue; ceux qui aiment l’exercer en goûtent les fruits.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Qui a trouvé une femme distinguée a trouvé le bonheur et a obtenu une faveur de l’Eternel.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
Le pauvre parle en suppliant, le riche répond avec dureté.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
Avoir beaucoup d’amis nuit; mais tel ami est plus attaché qu’un frère.