Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
He who is separated seeks [his own] desire, He interferes with all wisdom.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
A fool does not delight in understanding, But in uncovering his heart.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
Contempt has also come with the coming of the wicked, And with shame—reproach.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
The words of a man’s mouth [are] deep waters, The fountain of wisdom [is] a flowing brook.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
Favoring of the face of the wicked [is] not good, To turn aside the righteous in judgment.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
The lips of a fool enter into strife, And his mouth calls for stripes.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
The mouth of a fool [is] ruin to him, And his lips [are] the snare of his soul.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a tale-bearer [are] as self-inflicted wounds, And they have gone down [to] the inner parts of the heart.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
He also that is remiss in his work, He [is] a brother to a destroyer.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
The Name of YHWH [is] a tower of strength, The righteous runs into it, and is set on high.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
The wealth of the rich [is] the city of his strength, And as a wall set on high in his own imagination.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
The heart of man is high before destruction, And humility [is] before honor.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
Whoever is answering a matter before he hears, It is folly to him—and shame.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
The spirit of a man sustains his sickness, And who bears a struck spirit?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
The heart of the intelligent gets knowledge, And the ear of the wise seeks knowledge.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
The gift of a man makes room for him, And it leads him before the great.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
The first in his own cause [seems] righteous, [But] his neighbor comes and has searched him.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
The lot causes contentions to cease, And it separates between the mighty.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
A brother transgressed against is as a strong city, And contentions as the bar of a palace.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
From the fruit of a man’s mouth is his belly satisfied, [From the] increase of his lips he is satisfied.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Death and life [are] in the power of the tongue, And those loving it eat its fruit.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
[Whoever] has found a wife has found good, And brings out goodwill from YHWH.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
The poor speaks [with] supplications, And the rich answers fierce things.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
A man with friends—to show himself friendly, And there is a lover adhering more than a brother!
