Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
Through desire a man, having separated himself, seeketh [and] intermeddleth with all wisdom.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
A fool hath no delight in understanding, but that his heart may discover itself.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
When the wicked cometh, [then] cometh also contempt, and with ignominy reproach.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
The words of a man’s mouth [are as] deep waters, [and] the wellspring of wisdom [as] a flowing brook.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
[It is] not good to accept the person of the wicked, to overthrow the righteous in judgment.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
A fool’s lips enter into contention, and his mouth calleth for strokes.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
A fool’s mouth [is] his destruction, and his lips [are] the snare of his soul.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a talebearer [are] as wounds, and they go down into the innermost parts of the belly.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
He also that is slothful in his work is brother to him that is a great waster.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
The name of the LORD [is] a strong tower: the righteous runneth into it, and is safe.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
The rich man’s wealth [is] his strong city, and as an high wall in his own conceit.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Before destruction the heart of man is haughty, and before honour [is] humility.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
He that answereth a matter before he heareth [it], it [is] folly and shame unto him.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
The heart of the prudent getteth knowledge; and the ear of the wise seeketh knowledge.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
A man’s gift maketh room for him, and bringeth him before great men.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
[He that is] first in his own cause [seemeth] just; but his neighbour cometh and searcheth him.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
The lot causeth contentions to cease, and parteth between the mighty.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
A brother offended [is harder to be won] than a strong city: and [their] contentions [are] like the bars of a castle.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
A man’s belly shall be satisfied with the fruit of his mouth; [and] with the increase of his lips shall he be filled.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Death and life [are] in the power of the tongue: and they that love it shall eat the fruit thereof.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
[Whoso] findeth a wife findeth a good [thing], and obtaineth favour of the LORD.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
The poor useth intreaties; but the rich answereth roughly.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
A man [that hath] friends must shew himself friendly: and there is a friend [that] sticketh closer than a brother.
