Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
Through desire a man, having separated himself, seeks and intermeddles with all wisdom.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
A fool has no delight in understanding, but that his heart may discover itself.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
When the wicked comes, then comes also contempt, and with dishonour reproach.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
The words of a man's mouth are as deep waters, and the wellspring of wisdom as a flowing brook.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
It is not good to accept the person of the wicked, to overthrow the righteous in judgment.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
A fool's lips enter into contention, and his mouth calls for strokes.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
A fool's mouth is his destruction, and his lips are the snare of his soul.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a talebearer are as wounds, and they go down into the innermost parts of the belly.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
He also that is slothful in his work is brother to him that is a great destroyer.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
The name of the LORD is a strong tower: the righteous runs into it, and is safe.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
The rich man's wealth is his strong city, and as an high wall in his own conceit.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Before destruction the heart of man is haughty, and before honour is humility.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
He that answers a matter before he hears it, it is folly and shame unto him.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
The heart of the prudent gets knowledge; and the ear of the wise seeks knowledge.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
A man's gift makes room for him, and brings him before great men.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
He that is first in his own cause seems just; but his neighbour comes and searches him.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
The lot causes contentions to cease, and parts between the mighty.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
A brother offended is harder to be won than a strong city: and their contentions are like the bars of a castle.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
A man's belly shall be satisfied with the fruit of his mouth; and with the increase of his lips shall he be filled.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Death and life are in the power of the tongue: and they that love it shall eat the fruit thereof.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Whoso finds a wife finds a good thing, and obtains favour of the LORD.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
The poor uses entreaties; but the rich answers roughly.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
A man that has friends must show himself friendly: and there is a friend that sticks closer than a brother.
