Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
He that separateth himself seeketh his own desire, and snarlest against all sound wisdom.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
A fool hath no delight in understanding, but only that his heart may lay itself bare.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
When the wicked cometh, there cometh also contempt, and with ignominy reproach.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
The words of a man's mouth are as deep waters; a flowing brook, a fountain of wisdom.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
It is not good to respect the person of the wicked, so as to turn aside the righteous in judgment.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
A fool's lips enter into contention, and his mouth calleth for strokes.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
A fool's mouth is his ruin, and his lips are the snare of his soul.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
The words of a whisperer are as dainty morsels, and they go down into the innermost parts of the belly.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
Even one that is slack in his work is brother to him that is a destroyer.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
The name of the LORD is a strong tower: the righteous runneth into it, and is set up on high.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
The rich man's wealth is his strong city, and as a high wall in his own conceit.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Before destruction the heart of a man is haughty, and before honour goeth humility.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
He that giveth answer before he heareth, it is folly and confusion unto him.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a broken spirit who can bear?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
The heart of the prudent getteth knowledge; and the ear of the wise seeketh knowledge.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
A man's gift maketh room for him, and bringeth him before great men.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
He that pleadeth his cause first seemeth just; but his neighbour cometh and searcheth him out.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
The lot causeth strife to cease, and parteth asunder the contentious.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
A brother offended is harder to be won than a strong city; and their contentions are like the bars of a castle.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
A man's belly shall be filled with the fruit of his mouth; with the increase of his lips shall he be satisfied.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Death and life are in the power of the tongue; and they that indulge it shall eat the fruit thereof.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
Whoso findeth a wife findeth a great good, and obtaineth favour of the LORD.
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
The poor useth entreaties; but the rich answereth impudently.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
There are friends that one hath to his own hurt; but there is a friend that sticketh closer than a brother.
