Salomos Ordsprog 18
1 Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
A man who wishes to separate from friends seeks excuses; but at all times he will be liable to reproach.
2 Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
A senseless man feels no need of wisdom, for he is rather led by folly.
3 Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
When an ungodly man comes into a depth of evils, he despises [them]; but dishonour and reproach come upon him.
4 Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
A word in the heart of a man is a deep water, and a river and fountain of life spring forth.
5 D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
[It is] not good to accept the person of the ungodly, nor [is it] holy to pervert justice in judgement.
6 Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
The lips of a fool bring [him] into troubles, and his bold mouth calls for death.
7 Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
A fool's mouth is ruin to him, and his lips are a snare to his soul.
8 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Fear casts down the slothful; and the souls of the effeminate shall hunger.
9 Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
A man who helps not himself by his labour is brother of him that ruins himself.
10 Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
The name of the Lord is of great strength; and the righteous running to it are exalted.
11 Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
The wealth of a rich man is a strong city; and its glory casts a broad shadow.
12 Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
Before ruin a man's heart is exalted, and before honour it is humble.
13 Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
Whoso answers a word before he hears [a cause], it is folly and reproach to him.
14 Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
A wise servant calms a man's anger; but who can endure a faint-hearted man?
15 Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
The heart of the sensible [man] purchases discretion; and the ears of the wise seek understanding.
16 Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
A man's gift enlarges him, and seats him amongst princes.
17 Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
A righteous man accuses himself at the beginning of his speech, but when he has entered upon the attack, the adversary is reproved.
18 Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
A silent [man] quells strifes, and determines between great powers.
19 Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
A brother helped by a brother is as a strong and high city; and is [as] strong as a [well]-founded palace.
20 Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
A man fills his belly with the fruits of his mouth; and he shall be satisfied with the fruits of his lips.
21 Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
Life and death are in the power of the tongue; and they that rule it shall eat the fruits thereof.
22 Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
He that has found a good wife has found favours, and has received gladness from God. [He that puts away a good wife, puts away a good thing, and he that keeps an adulteress is foolish and ungodly.]
23 Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
