< Salomos Ordsprog 17 >

1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Huzur içinde kuru bir lokma, Kavga ve ziyafet dolu evden iyidir.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
Sağduyulu köle, Ailesini utanca sokan oğula egemen olur Ve kardeşlerle birlikte mirastan pay alır.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
Altın ocakta, gümüş potada arıtılır, Yüreği arıtansa RAB'dir.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
Kötü kişi fesat yüklü dudakları dinler, Yalancı da yıkıcı dile kulak verir.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
Yoksulla alay eden, onu yaratanı hor görür. Felakete sevinen cezasız kalmaz.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
Torunlar yaşlıların tacıdır, Çocukların övüncü anne babalarıdır.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
Kurumlu sözler ahmağa nasıl yakışmazsa, Soyluya da yalancı dudaklar hiç yakışmaz.
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
Sahibinin gözünde rüşvet bir tılsımdır. Ne yapsa başarılı olur.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
Sevgi isteyen kişi suçları bağışlar, Olayı diline dolayansa can dostları ayırır.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
Akıllı kişiyi azarlamak, Akılsıza yüz darbe vurmaktan etkilidir.
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
Kötü kişi ancak başkaldırmaya eğilimlidir, Ona gönderilecek ulak acımasız olacaktır.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Azgınlığı üstünde bir akılsızla karşılaşmak, Yavrularından edilmiş dişi ayıyla karşılaşmaktan beterdir.
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
İyiliğin karşılığını kötülükle ödeyenin Evinden kötülük eksik olmaz.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
Kavganın başlangıcı su sızıntısına benzer, Bir patlamaya yol açmadan çekişmeyi bırak.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
Kötüyü aklayan da, doğruyu mahkûm eden de RAB'bi tiksindirir.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
Akılsız biri bilgelik satın almak için niye para harcasın? Zaten sağduyudan yoksun!
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
Dost her zaman sever, Kardeş sıkıntılı günde belli olur.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
Sağduyudan yoksun kişi el sıkışıp Başkasına kefil olur.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
Başkaldırıyı seven kavgayı sever, Kapısını yüksek yapan yıkımına davetiye çıkarır.
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
Sapık yürekli kişi iyilik beklememeli. Diliyle aldatan da belaya düşer.
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
Akılsız kendisini doğurana derttir, Ahmağın babası sevinç nedir bilmez.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
İç ferahlığı sağlık getirir, Ezik ruh ise bedeni yıpratır.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
Kötü kişi adaleti saptırmak için Gizlice rüşvet alır.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
Akıllı kişi gözünü bilgelikten ayırmaz, Akılsızın gözüyse hep sağda soldadır.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
Akılsız çocuk babasına üzüntü, Annesine acı verir.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
Ne suçsuza ceza kesmek iyidir, Ne de görevliyi dürüst davrandığı için dövmek...
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
Bilgili kişi az konuşur, Akıllı kişi sakin ruhludur.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Çenesini tutup susan ahmak bile Bilge ve akıllı sayılır.

< Salomos Ordsprog 17 >